Rakettforsker: - Å hoppe 300 meter på ski er ikke noe problem

Kommende helg skal verdens beste skihoppere igjen presse grensene. Men 250 meter er bare småtteri i forhold til hva som faktisk er mulig i skiflyvning.

I helgen møtes verdens fremste skiflyvere i Planica. Her er østerrikske Martin Koch under rennet i 2012. Bakken ble bygget ut foran fjorårets konkurranse, og skal tåle hopp over verdensrekorden på 251,5 meter.  Foto: NTB Scanpix

vintersport

For én måned siden var Andreas Stjernen to og en halv meter unna verdensrekorden i Vikersund. Jakten på Anders Fannemels 251,5 meter lange verdensrekord fortsetter i Planica kommende helg.

Etter fem år uten verdensrekordentørster slovenerne etter å ta den tilbake til Planica. Der nede skal det være mulig å hoppe rundt 253 meter.

Hadde bakken vært større, kunne skihopperne hoppet så langt de bare ville – uten større fart. Det forteller rakettforsker hos Nammo, Erland Ørbekk, som vitenskapelig har forsket på hoppernes flyteknikk.

— Det er kun bakkene som setter en begrensning. Hvis bakken fortsetter, istedenfor å stoppe på 250 meter, så kan man hoppe så langt man bare vil, sier Ørbekk.

Tidligere begrenset blant annet farten hvor langt det var mulig å hoppe på ski. Hopperne måtte ha høy fart og stor høyde for å komme langt ned i bakken. Gjennom svevet økte farten, og landingshastigheten ble svært høy – noe som selvsagt også var farlig.

Nå, med den moderne V-stilen, er derimot hopperne blitt så gode til å fly, at de følger profilen på bakken uten at hastigheten øker i luften.

— I svevet øker hastigheten til hopperne fra hoppkanten og frem til 110–120 meter. Derfra er hastigheten tilnærmet konstant resten av svevet. Svevkurven er også en tilnærmet rett bane fra 110–120 meter. Men denne banen er ikke nødvendigvis parallell med bakken, forklarer Ørbekk.

Teknologiprosjektet

For fem år siden inngikk Nammo, Skiforbundet og Olympiatoppen et samarbeid for å forske på hvordan et skihopp gjøres best mulig.

Rakettforsker Erland Ørbekk, som er doktoringeniør i aerodynamikk, leder teknologiprosjektet (Aerotec) for hopplandslaget sammen med hopptrener Jermund Lunder (tidligere hopper) og Clas Brede Bråthen (sportssjef).

Prosjektet har utviklet en hoppsimulator, for å simulere forskjellige hoppteknikker og finne ut hva som egner seg best i de forskjellige bakkene.

Simulatoren beregner skihopperens bane fra hoppkant til landing. Effekter som høyde over havet (lokalt trykk), temperatur og lokale vindhastigheter er bakt inn.

Det ble også utviklet et analyseprogram som gjør at trenerne enkelt kan gå inn å få komplett oversikt over et hopp, for å se hva som gjøres riktig og galt.

Ingen grense

Da Fannemel hoppet 251,5 meter i Vikersund, var hastigheten på hoppkanten 99 kilometer i timen. Noe mer trengs faktisk ikke for å hoppe over 300 meter.

— Det finnes ingen grenser for hvor langt man kan hoppe. Hadde skibakken vært lenger, så kunne man hoppet mye lenger med samme fart som da Fannemel satte verdensrekord. Hopp over 300 meter er fullt mulig. Landingshastigheten vil bli den samme som ved hopp på 250 meter, sier Ørbekk.

  • Ørbekk har også forsket seg fram til at kvinner kan hoppe lengre enn menn i fremtiden. Les mer her!

Dermed kunne Fannemel bare fortsatt å fly da han satte verdensrekorden, uten å komme opp i en altfor høy hastighet, om Vikersundbakken var større.

Se hvordan skiflyvning har utviklet seg:

Da den nye Vikersundbakken sto klar i 2011, ble det faktisk sprengt omtrent 10 meter dypere og deretter fylt på med masse. På den måten kan bakken enkelt utvides.

— Teknisk sett er det ikke noe problem for utøverne å hoppe lenger enn de gjør nå. Det som ikke er bra, er at vi dytter tilskuerne enda lenger vekk fra bakken i en større bakke. I tillegg blir det enda mer trøbbel med eksterne forhold som vind om vi bygger større bakker, sier renndirektør i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Walter Hofer til Aftenposten.

Tidligere skihopper Steinar Bråten, som var med i teknologiprosjektet til hopplandslaget, utdyper problemet med vind i en 300-metersbakke:

— Hvis man har satt farten ut fra at det er vindstille, og hopperen plutselig får en sekundmeter med oppdrift i siste del av svevet, vil det utgjøre enorme forskjeller. Hopperen vil lande langt ut på sletta og bli skadet. Det vil bare ødelegge sporten, sier Bråten, som nå er teknikkansvarlig for hopp i Olympiatoppen Midt-Norge.

Skånsomt for vind

Ved hopp opp mot 300 meter vil hopperne være opp mot 12 sekunder i luften. Vindforholdene kan endre seg i løpet av seks til syv sekunder. Det vil med andre ord være svært vanskelig for juryen å ha kontroll på hoppernes sikkerhet. Derfor tror Bråten en 300-metersbakke må bygges innendørs.

LANGT: Her flyr Andreas Stjernen til et av de lengste skihoppene i historien. 249 meter er to og en halv meter bak verdensrekorden.  Foto: NTB Scanpix

— Og det blir fort utrolig dyrt. Det trengs nok ti Vikingskip bare for å dekke Holmenkollen, og Vikersundbakken er jo dobbelt så stor. Skal dette skje må vi ha en sjeik som blar opp penger.

- Betyr dette at skiflyvning er på sitt maksimale nivå nå?

— Jeg vet ikke. Det er jo mulig å gjøre studier på hvor mye vinden kan kontrolleres og måles. Uansett tror jeg, hvis det bygges en 300-metersbakke, at det bare er å glemme å få rettferdige vindforhold. Det handler nok bare å få de utfor når det er trygt.

FIS styrer regelverket som hindrer arrangørene å bygge større bakker. Regelen sier at det maks kan være 135 meter i vertikal høydeforskjell fra hoppkanten og det laveste punktet på sletta (u-punktet). Denne grensen ble økt i 2011. Walter Hofer sier de ikke har noen planer om å øke den grensen ytterligere på mange år.

— Slik utstyret, fart og sikkerhet er nå, så er vi på et optimalt nivå. Samtidig kan vi ikke stoppe utviklingen. En gang iblant vil det komme nye ting og nye forslag. Da får vi snakke om det, sier han.

Slik er Planica-helgen:

  • Onsdag: Prøvehoppere
  • Torsdag: Individuell verdenscup (26 av 28), kl. 10.00 (Det avlyste rennet i Titisiee-Neustadt).
  • Fredag: Individuell verdenscup (27 av 28), kl. 15.15
  • Lørdag: Lagkonkurranse (6 av 6), kl. 10.00. * Søndag: Individuell verdenscup (28 av 28), kl. 10.00. ## Aftenpodden Sport: Hør Fjørtoft fortelle om skadene i Mesternes Mester og det berømte keeperkysset