Rett etter at dette bildet ble tatt, falt Ole Gunnar Fidjestøl stygt

Den tidligere topphopperen Ole Gunnar Fidjestøl er optimistisk på de norske hoppernes vegne i Seefeld-VM.

Under hoppet i generalprøven, falt Ole Gunnar Fidjestøl. Han slo seg stygt at han ikke fikk hoppet under åpningsseremonien.  Foto: Pål R. Hansen

vintersport

Det var generalprøve før OL på Lillehammer i 1994. Skihopperen Ole Gunnar Fidjestøl var han som skulle hoppe med OL-fakkelen, for så å deretter gi den videre til kronprins Haakon, som skulle tenne OL-ilden på selve åpningsseremonien.

Men i generalprøven gikk det galt for Fidjestøl.

– Det var veldig kaldt den dagen. Unnarennet var ikke prepart for skihopping, sier Fidjestøl i dag.

En del av åpningsseremonien var at flere telemarkskjørere skulle ned unnarennet. Disse hadde øvd kvelden før. Dermed var ikke landingsforholdene spesielt gode.

Fidjestøl falt og skadet seg. Han fikk ikke hoppet under selve åpningsseremonien. Han ble 50 prosent arbeidsufør. Det tok fem år før forsikringssaken var ferdig og han fikk pengene han hadde krav

– Årene etter det som skjedde på Lillehammer var vanskelige. Det er en tid jeg husker lite av, sier han og fortsetter:

– Situasjonen ble mye bedre da det ble avklart, men korttidsminnet er fortsatt ikke like bra.

Optimistisk før Seefeld

Det norske hopplandslaget har også hentet flere medaljer de siste årene. Det ble som kjent gull i lagkonkurransen i Pyeongchang-OL i fjor.

I VM i Seefeld kan det bli mer medaljejubel for det norske laget. Det tror Fidjestøl det blir.

– Vi har grunn til å være optimister med beherskelse. Muligheten for gode resultater er absolutt til stede, men det er samtidig så ustabilt at medaljene fortsatt ikke vil komme på bestilling. Vi kan imidlertid ha forventninger om at det går bra, sier Fidjestøl.

I Pyeongchang var de norske blant favorittene både i laghoppingen og de individuelle konkurransene. Forventningene før årets VM er kanskje noe dempet, ettersom resultatene så langt denne sesongen har vært noe svakere enn på samme tidspunkt i fjor.

Noe av grunnen til det kan være skader og sykdom. Daniel-André Tande, som viste glimrende form før OL, har ikke vært i nærheten av pallplass i verdenscupen enda denne sesongen. Han har hatt flere sykdomsperioder.

– Flere har slitt med skader og sykdom i sesongoppkjøringen. Sånn sett er resultatene forståelige. Robert (Johansson) har noen topplasseringer – og Johann André Forfang en seier før jul, men han har på en måte ikke fått det helt til. Jeg tror han har mer inne, sier Fidjestøl.

Ole Gunnar Fidjestøl er i dag rennleder i Vikersundbakken.  Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Slo legenden

I dag jobber han 80 prosent i Modum Bank. I tillegg er Fidjestøl rennleder i Vikersundbakken.

Det er passende, for det hører med til historien at Fidjestøl lenge var den eneste nordmannen med VM-gull i skyflyvning.

Gullet tok han i skiflyvning-VM i Oberstdorf i 1988, foran blant andre den finske legenden Matti Nykänen, av mange sett på som tidenes største skihopper.

– Han vant alt annet, da jeg vant gull. Sånn sett var det en ekstra fjær i hatten, sier Fidjestøl.

Nykänen, som døde tidligere i år, vant ofte det som var å vinne, men Fidjestøl var også en som nøt konkurrentenes respekt når det ble konkurrert i de virkelig store bakkene.

– Konkurrentene syntes det var ålreit at jeg vant. De mente jeg fikk som fortjent, de unte meg gullet. Det var en tillitserklæring.

Ole Gunnar Fidjestøl etter VM-gullet i skiflyvning i 1988. Sølvvinner Primuz Ulaga på venstresiden. Matti Nykkänen på høyre.  Foto: John Myhre.

Jubel i lagkonkurranser

Fidjestøl opplevde flere store ting i hoppbakken. Norge tok VM-sølv i laghopp både i 1987 (Oberstdorf) og 1989 (Lahti). På tross av den korte tiden mellom medaljene, var det bare én norsk hopper som deltok i begge konkurransene: Ole Gunnar Fidjestøl.

– På den tiden var ikke lagkonkurranse like akseptert som i dag, sier Fidjestøl.

Grunnen til det var at man kunne stryke det dårligste hoppet, slik at det kun var tre hopp som gjaldt i hver omgang.

– Pressen ble ofte veldig opptatt av han ene som ikke hoppet godt. Det ble skriverier om det var en fortjent medalje – slike ting tok litt av gleden, sier Fidjestøl, før han understreker:

– Jeg syntes det var veldig gjevt uansett.