Slik tok alpindronningen farvel: – Aksel inspirerte meg. Jeg har så stor respekt for ham

Kroppen var så mørbanket at hun knapt klarte å stå oppreist, men Lindsey Vonn (34) hentet likevel krefter til å ta VM-bronse i avskjeden.

Hun ba om at han skulle komme, og han kom. Ingemar Stenmark møtte Lindsey Vonn i målområdet etter sitt siste renn.   Foto: Marco Trovati, AP

ÅRE: «Oh my God! Oh my God! My body hurts!»

Den amerikanske superstjernen må støtte seg til et gjerde på vei ut av stadion.

En av hennes mange hjelpere griper tak i skulderen og spør om det går bra.

Hun får et tomt ansiktsuttrykk tilbake.

Lindsey Vonn kjemper mot ryggsmertene, men vil ikke ha hjelp på sin aller siste æresrunde i karrieren.

I høyre hånd holder hun medaljesamlingen: Tre OL-medaljer, seks VM-medaljer.

Det er to timer og 34 minutter siden fartsdronningen passerte målstreken i sitt aller siste skirenn.

Lindsey Vonn

Født: 18. oktober 1984

Yrke: Alpinist

Meritter: OL-gull utfor 2010, VM-gull utfor og super-G 2009, 82 enkeltseire verdenscupen, 4 sammenlagtseire verdenscupen

Lindsey Vonn har alltid med hunden Lucy på renn.   Foto: Marco Trovati, AP

Hadde ikke kropp til gull

Hun har tatt hele runden med blomsterseremoni, hun har feiret med familie og kolleger i målområdet, utforspesialisten har kjørt slalåm mellom alle TV-stasjonene. Alle skulle få sitt på en dag der hun vant utforbronse i sitt siste renn som idrettsutøver.

– Normalt ville jeg sagt at jeg er skuffet. Men med tanke på de skadeproblemene jeg har hatt, visste jeg at denne kroppen ikke var i stand til å vinne lenger. Bronse var det beste jeg kunne få i dag.

Før sesongen hadde hun ett mål: Overta Ingemar Stenmarks rekord på 86 verdenscupseire.

Vonn ble skadet før sesongstart og endte på sine 82.

Men alpinsportens førstedame var ikke mer blyg enn at hun ba Stenmark om å komme til hennes siste renn. Den svenske slalåmlegenden sa i utgangspunktet nei, han hadde tenkt seg til Åre neste helg. Men da Vonn etterlyste hans tilstedeværelse i mediene, klarte ikke Stenmark å si nei.

Ingemar Stenmark simulerte en «bowling-strike» da Lindsey Vonn sammen med familie og amerikanske kolleger markerte karriereslutt i målområdet i Åre.   Foto: Marco Trovati, AP

Tok regien i målområdet

Så da Vonn kom til mål, var han den første som møtte henne ved «hot seat».

Stenmark delte ut blomster under premieseremonien.

Gentleman Stenmark tok vare på blomsterbuketten, Vonn veivet med det amerikanske flagget.

Og Stenmark var sentral da Vonn regisserte rundt 20 fotografer. I to minutter instruerte hun både svensken, fotografene, familie og støtteapparat.

Stenmark simulerte en «bowling-strike». Vonn falt bak og rev familie og venner med seg. Så lå de der og sprellet som bowlingkjegler, mens hunden Lucy bivånet seansen i sin rosa boblejakke.

Vonn hadde regien i sin avslutning, som hun har hatt i kvinnealpint de siste 10 årene.

Etter en «bowling-strike» fra Ingemar Stenmark lå Lindsey Vonn, familie og kolleger på bakken.   Foto: Marco Trovati, AP

– En levende legende

– Hun har gjort så mye for alpinsporten og det er trist at det er slutt. Men jeg har vært så heldig å konkurrere mot en levende legende i noen år. Hennes prestasjoner kommer til å bli stående en stund, tror Ragnhild Mowinckel.

Hun ble nummer fem i VM-utforen. Uten feilen rett før slutt ville det trolig holdt til medalje, dermed hadde hun vippet Vonn ut av pallen.

Men som pappa Harald Mowinckel sa da vi møtte ham etter rennet:

– Det var kanskje like greit at Ragnhild ikke kom på pallen. Lindsey Vonn fortjente denne medaljen etter en eventyrlig karriere, slik Aksel gjorde det lørdag.

Har alltid risikert alt

For det var Vonn det handlet om på den første VM-søndagen i Åre.

Men at hun skulle vinne medalje etter fallet i super-G-konkurransen tirsdag, var det få som trodde.

– Jeg tror alle kjenner min mentalitet. At jeg har risikert alt absolutt hele tiden. Det er grunnen til at jeg har vunnet så mye, men også grunnen til at jeg har falt og pådratt meg noen skader. Jeg var nervøs hele dagen. Jeg ville mer enn noe annet å avslutte dette på en god måte. Men jeg ønsket ikke å ende opp som jeg gjorde tirsdag, i gjerdet. Heldigvis ble det medalje. En lykkelig slutt, konkluderte Vonn på den internasjonale pressekonferansen.

– Hvor emosjonelt er dette?

– Jeg ønsker å gråte. Men det er helt tørt. Det er ikke flere tårer igjen.

Heiet på Svindal

Ett døgn tidligere hoppet Vonn foran TV-skjermen i en leilighet i Åre. Sammen med familien og noen få kolleger fulgte hun herrenes utforrenn.

«Go Kilde!».

«You can do it, Jansrud!».

Og så kom mannen med startnummer ni:

«Aksel, Aksel, Aksel! Come on, come on, come on!».

Og så fulgte det et gledeshyl da det ble dobbelt norsk.

– Jeg var så nervøs på Aksels vegne, jeg ønsket jo at han skulle avslutte på en fin måte. Jeg heiet helt vilt, det var inspirerende å se han ta medalje. Det inspirerte også meg til å komme på pallen en siste gang. Jeg har så mye respekt for Aksel, sa Vonn.

Og så hyllet hun resten av det norske laget.

– Jeg har trent så mye med de norske utøverne. Som jeg har sagt mange ganger: De har alltid behandlet meg med respekt. Det var så kult å se at de lyktes. Nå fikk både Aksel og jeg en eventyr-avslutning. Det skal vi feire sammen i kveld!

Lykkelig slutt for gigantene

Nå er det slutt for to av de mest dominante alpinistene etter tusenårsskiftet.

Ingen Aksel.

Ingen Lindsey.

Men historiene er gode, de er som skapt for Hollywood.

Det ble en lykkelig slutt for begge.