Slike legender legger opp når de selv vil!

Han burde sikkert lagt opp før. Men hvem er vi til å fortelle Ole Einar Bjørndalen det?

OVER: Ole Einar Bjørndalen kunngjorde tirsdag at karrieren som skiskytter er over.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

vintersport

I skiskyttermiljøet har han vært gjenstand for mye godlynt erting. Ole Einar Bjørndalen er så seriøs, så ensporet, så detaljorientert og så skikkelig at han ikke kunne unngå det.

Men de samme årsakene til stempelet som selve 24-timersutøveren har også vært årsaken til at han har dominert idretten sin i 24 år.

Nå gir han seg.

Som middelaldrende, og etter å ha kjempet forgjeves mot naturens gang i flere år. 44-åringer har ikke de samme forutsetningene som dem med 20 år færre på baken. Slik er det bare, og det er garantert mange som mener at Bjørndalen burde gitt seg på topp og slik unngått for eksempel ydmykelsen det innebar å bli vraket til årets OL.

Da spør jeg: Hvorfor skulle han det?

Bjørndalen har levd livet han selv har villet leve. Han elsker skiskyting, han elsker å konkurrere og han elsker å vinne. Han nyter å gå på ski og å leve livet som toppidrettsmann. Han har ikke ønsket å gi slipp på det livet før nå?

BITER I GRESSET: Ole Einar Bjørndalen har bitt i litt metall opp igjennom årene. Nå legger han opp.  Foto: CLAUDIO BRESCIANI / TT / TT NYHETSBYRÅN

Hvem er vi til å fortelle tidenes mannlige vinterolympier at nok er nok?

For det er jo ikke slik at Ole Einar Bjørndalen vil bli husket som patetisk, eller som en gammel staur som strittet imot da de unge ville bære ham ut av skistadion. Unnskyld meg, men Bjørndalen tok VM-medalje så sent som i fjor, han.

Nei, Bjørndalen vil bli husket som den største skiskytter noensinne. Han vil bli husket for sine 45 VM-medaljer, for sine åtte OL-gull og 13 OL-medaljer. Kanskje aller mest imponerende:

For sine 252 pallplasseringer i verdenscupen i skiskyting ...

Anders Pamer, kommentator Bergens Tidende. 

Ole Einar Bjørndalen var skiskytteren som var så god at han like godt kunne legge fra seg geværet fra tid til annen og slå verdens beste langrennsløpere. Fem ganger var han på pallen i verdenscupen i langrenn, inkludert to seire. Det kunne blitt flere, men Bjørndalen prioriterte sin idrett.

Det er dette han skal huskes for og vil bli husket for.

Hvem kan glemme OL i Salt Lake City, da han vant de fire skiskytterøvelsene som eksisterte den gang. I tillegg stilte han opp på tremilen i langrenn og endte på 5. plass. Bare som en bonus, liksom, et par sekunder bak bronsevinneren Kristen Skjeldal ...

VANCOUVER: Slik er vi vant til å se ham: Med medaljene.  Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Det var den gang Ole Einar Bjørndalen var på topp, som 28-åring. Da hadde han herjet i mange år allerede, og han kom til å fortsette å dominere idretten i minst et tiår til.

Hva var det så som kjennetegnet denne legenden? Først og fremst nøyaktigheten i forberedelser og treningsarbeid. Det gjorde ham til en menneskelig maskin. Farten i sporet var stabil og bortimot uslåelig. Han skjøt hurtig, men ikke alltid like presist. Men da det gjaldt, da mesterskap skulle avgjøres med ren mannjevning, da kunne man se hvordan øyenbrynet senket seg over kikkertsiktet. Ingen frykt. Kun konsentrasjon i sin pureste form, kun fokus på det han skulle utføre.

Han vant som regel.

Nå har han ikke lenger helse til å fortsette, til å kanalisere all sin energi inn mot å bekjempe sin egen aldring. Det er i orden. Han måtte gjerne fortsatt for min del, men når Mesteren sier at nok er nok, så sier vi andre bare takk.