Som 16-åring nektet hoppsjefen å prøve nyvinningen som endret alt: – Det sier mye om norsk hoppkultur

Alle måtte til slutt hoppe som svenske Jan Boklöv.

Dagens sportssjef Clas Brede Bråthen ble selv landslagshopper, men tok ikke rådet om å hoppe som Boklöv da han var 16 år.   Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

vintersport

I en ny bok av Thor Gotaas, Før og etter Wirkola, som lanseres i disse dager skriver forfatteren følgende:

«Tilfeldighetene ville ha det til at det var en gjeng unge, norske hoppgutter som var på samling i Falun sommeren 1985. Det var akkurat der, på plast, at Boklöv spredte bena fordi det var så liten oppdrift.

Svensken hoppet langt, trener Odd Grette ba Bråthen gjøre det samme, men det skulle gå mange år før den nåværende sportssjefen byttet stil.

– Hadde jeg gjort det den gangen hadde jeg trolig vunnet mange flere hopprenn, tror Bråthen i dag.

– Jeg hadde og har stor respekt for Odd, som var fasinert av flyfasen. Da han sa «sånn burde du hoppe», skulle jeg vært fremoverlent som han. Men at jeg ikke hørte på treneren, sier mye om den norske hoppkulturen, for en 16-åring vil jo gjerne prøve det meste. Jeg var allerede indoktrinert. Den lite innovative tankegangen preget hoppmiljøet.

Boklövs «mislykkede» hopp denne sommeren skulle komme til å endre denne idretten helt.»

Nye sider av hoppsporten

Gotaas har dukket ned i hopphistorien fra 1940 til 90-årene, og funnet perler.

Det kryr av historier som aldri er blitt fortalt offentlig. Som folkeminnegransker er Gotaas mye mer opptatt av det, enn å skildre prestasjoner og mesterskap i detalj.

Boka til Thor Gotaas.   Foto: Mette Bugge

Alle gutter hoppet på ski

For Norge var skihopping folkesport i denne perioden. Å hoppe på ski var i mange år selve definisjonen på norskhet, noe gutter måtte prøve. Jentene så som oftest på, med noen unntak.

Det er flere tiår siden det å bygge en hoppbakke med snøhopp var en norsk allemannsaktivitet, men i idrettshistorien hører skihopping så definitivt med. Og det var særs gjevt at kong Olav hadde hoppet i Holmenkollen.

Kong Olav fikk et velbrukt slips

Under NM i Odnesbakken i 1989 hadde kongen meldt sin ankomst.

Norges skidommerlaug hadde tenkt å gi ham en utmerkelse under det årlige medlemsmøtet på Gjøvik, samme helg.

Men så hadde han som hadde kjøpt slipset, som var pakket inn, glemt å ta det med. Da ga hoppdommer Nils Livland fra seg sitt brukte slips, som kongen fikk på kulen i pausen, filmet av NRK og vist i Sportsrevyen samme kveld.

Kong Olav var en ivrig tilskuer på hopprenn, som her da Vegar Opaas tar NM-gull i Holmenkollen i 1986. Tre år senere fikk kongen det brukte slipset.   Foto: Paul Owesen/, Paul NTB / Scanpix

Svensken fikk rett til slutt

Omtrent på denne tiden var det at Boklöv hadde sin storhetstid etter mye eksperimentering, mange fall og tre brukne ribbein. Konkurrentene lo av ham.

Han var en slags spedalsk som skilte seg ut fra normen, men ga blaffen i det.

Den første seieren i verdenscupen kom i Lake Placid i desember 1988. Han vant verdenscupen sammenlagt i 1988–1989. Det var sensasjonelt og forandret hoppsporten.

Bråthen valgte å legge om til V-stil like før OL i Albertville i 1992. Boklöv la opp i 1993.

Nykänen trente med 13 kg tung vest

Gotaas er innom mange storhoppere, som finske Matti Nykänen, som allerede i yngre år ble karakterisert som en vilter gutt, et problembarn.

Han skulket skolen og levde som toppidrettsutøver fra han var 12 år.

Da han ble verdensmester i Holmenkollen som 18-åring i 1982, trodde noen at han hadde kommet lett til det, men det stemte ikke. Han trente hardt, ofte med en vest som veide 13 kg.

Finnen dominerte utover i 1980-årene, og hadde en toppsesong i 1988. Da ble det tre OL-gull.

Fidjestøl fikk en overraskende klem

På premieutdelingen etter VM i skiflyvning i 1988, reiste Matti Nykänen seg, gikk bort og ga vinneren Ole Gunnar Fidjestøl en skikkelig klem. Finske ledere skjønte ingenting. De hadde aldri sett Matti gratulere noen slik.

Vanligvis sturet han når andre vant.

Men finnen unte nordmannen å vinne. Mattis trofaste fans festet et lite norsk flagg på toppen av det finske, for å ære Fidjestøl.

– Jeg husker det godt, at det ble en hjertelig gratulasjon, og at han mente det. Jeg syntes det var en veldig anerkjennelse fordi Matti den sesongen hadde tatt tre OL-gull, vunnet hoppuka og verdenscupen sammenlagt, sier Fidjestøl til Aftenposten.

Han har selv vært rennleder i Vikersund i mange år.

Ole Gunnar Fidjestøl vant VM i skiflyvning foran Matti Nykänen i 1988, og syntes det var stort at finnen gratulerte så varmt.   Foto: NTB

Hansson mistet VM-gullet

Olav Hansson ble snytt for VM-gull i mesterskapet på hjemmebane i 1982.

I Storbakken landet han på 99,5 meter, og selv om dommerne som sto skulder ved skulder, og et senere bilde i Aftenposten viste 101,5 meter, ble avgjørelsen før rennet avgjørende. Den sa at hvis det var avvik, skulle likevel systemet Robotron gjelde, som ga lengder automatisk.

Flere ganger viste systemet feil, og i VM gikk det ut over Hansson. Nykänen tok gullet.

Olav Hansson (t.v.) kunne trolig blitt verdensmester med manuell dømming, men finske Matti Nykänen tok gullet i Holmenkollen i 1982.   Foto: Thorberg, Erik

Den siste tungvekteren

Per Bergerud regnes som den siste tungvekteren med VM-gull i hoppsporten. Han var en kraftig bygget atlet på 1,83 meter som veide 75 kg. Ingen lettvekter som østtyske Jens Weissflog. To tiår tidligere hadde de beste hatt lårmuskler som styrkeløftere. De nye stjernene i 1980-årene lignet spirrevipper og fløt langt med tynne bein og spinkel overkropp. De veide minst mulig over 60 kg.

Per Bergerud vant et renn i hoppuka i 1978 og 1982. Under VM i 1985 satte han punktum med gull.

Senere har han vært leder av skiskytter-VM i Holmenkollen, og han er i dag leder av orienterings-VM, som skal arrangeres i Østfold i 2019.