TIDENES STØRSTE: Ingen vinterolympiere har tatt flere medaljer enn Marit Bjørgen.

TIDENES STØRSTE: Ingen vinterolympiere har tatt flere medaljer enn Marit Bjørgen. Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN

Har analysert 17 år med Bjørgen-trening: Forskningen vekker internasjonal begeistring

– Bjørgen ble først bedre da hun forandret regimet sitt, sier NTNU-professor.

«Har du det som trengs for å bli en olympier?», spør New York Times i tittelen.

Etter rekordlekene i Pyeongchang har den amerikanske storavisen latt seg fascinere av langrennsdronningen Marit Bjørgen.

Nylig publiserte de en artikkel hvor de har gått treningsprogrammet til tidenes mestvinnende vinterolympier i sømmene, med et håp om å finne hemmeligheten.

Det gjorde de - på et vis.

«Å bli den mest dekorerte vinterolympieren gjennom tidende krever snø, heltemot, teknikk, knebøy, mer knebøy, et team av dedikerte fysiologer, stabil kroppsvekt, løpesko, høyintensive intervaller, rundt 940 årlige treningstimer og vilje til å forandre på treningsopplegget når det ikke lenger fungere bra», skriver New York Times.

Norsk forskning

Det noe sammensatte svaret er basert på en studie gjort av tre norske forskere ved Nord Universitetet i Bodø, NTNU i Trondheim og Olympiatoppen. Studien ble først omtalt av NRK.

Forskerne har sett nærmere på Bjørgens treningsdagbøker for de siste 17 årene.

Datagrunnlaget strekker seg altså helt tilbake til år 2000, hennes første år som seniorutøver. På dette tidspunktet var hun aller best på korte distanser og sprint, hvilket også gjenspeilet seg i treningen.

Treningsøktene, som utgjorde rundt 520 timer av året, var korte og intensive, gjerne på under en time.

Oppskriften hadde gjort henne til en av de mest lovende juniorene i idretten, men etter hvert begynte fremgangen å stagnere.

Gullgrepene

Det var da Bjørgen, ifølge forskningsrapporten, gjorde grepene som med tiden skulle gjøre henne til tidenes medaljegrossist i de olympiske lekene.

– Treningene hennes ble gradvis lengre. Etter hvert varte de i to til tre timer, forklarer Guro Strøm Solli, doktorgradsstudent ved Nord Universitetet, til New York Times.

SUVEREN: Marit Bjørgen var helt overlegen på tremilen under OL i Pyeongchang.

SUVEREN: Marit Bjørgen var helt overlegen på tremilen under OL i Pyeongchang. Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN

Da Bjørgen fylte 30 år, trente hun rundt 940 timer årlig. Altså snaut 80 prosent mer enn før.

Flesteparten av disse treningstimene ble gjort med relativt lav intensitet, men hun krydret dem også med noen mer anstrengende økter innimellom.

I tillegg økte hun mengden styrketrening - med fokus på overkropp og kjernemuskulatur.

Kan ta lærdom

– Bjørgen ble først bedre da hun forandret regimet sitt, sier NTNU-professor Øyvind Sandbakk til avisen.

– Progresjonen tyder også på at unge utøvere i utholdenhetsidretter også vil kunne tjene på å gradvis øke treningsvolumet over flere år, legger Solli til.

Hun påpeker:

– Men Bjørgen har sannsynligvis fysiske, genetiske og psykologiske gaver som overgår resten av oss. For mer gjennomsnittlige utøvere kan disse forandringene være av mindre betydning.