Smøresjefen reagerer sterkt: Små barn får fluor under skiene

Som langrennspappa reagerer Norges smøresjef Knut Nystad på at barn helt ned i syv-åtte års alder får fluor under skiene sine.

Smøresjef Knut Nystad ønsker ikke at barn og unge skal ha fluor under skiene. På toppnivå er det ingen alternativer i dag, hvis målet er å vinne OL- og VM-gull.  Foto: NTB scanpix

langrenn

Akkurat nå er Nystad sammen med flere smørere i Sør Korea. I Pyeongchang er det prøve-OL.

Landslagenes smøresjef siden 2006 har en sønn og en datter som går på ski, og har derfor god kontakt med grasrota. Han er med dem på renn, og smører skiene deres.

Skiglede er noe annet enn fluor

Det Nystad har sett der, men også hørt på mange av de smørekursene han har holdt for klubber og kretser, er at fluor legges på ski også svært langt ned i aldersklassene.

– Foreldrene ønsker det aller beste for sine barn. Noen har dessuten råd til å kjøpe dyre produkter. Men slik jeg ser det, måles ikke skiglede i kroner og øre eller tiendedeler på dette nivået, sier Knut Nystad.

Han synes utviklingen er uheldig, og støtter Team Asker som vil ha bort bruk av fluor i de lavere årsklassene, og som har startet kampanjen Tøff uten fluor.

Dette er saken

Langrennsmoren Toril Stokkebø døde i november 2016 av nyrekreft med spredning.

I et anonymt brev til langrenn.com antydet hun at årsaken kan ha vært 12 år som skismører for egne barn.

Familien har valgt å stå frem med historien, fordi de ønsker at faren ved bruk av fluor skal belyses.

Team Asker har startet en kampanje, «Tøff uten fluor», for å få rennarrangører til å invitere utøvere til å droppe det smøremiddelet.

Flere arrangører over hele landet støtter dette, og vil invitere til skirenn uten fluor i tiden som kommer.

Foreldre som har råd kjøper fluor

Mange foreldre er helt enige med Nystad.

– Grensene for bruk av fluor, selv hos unger, har flyttet seg langt nedover i årsklassene, sier Olav Tungesvik, bosatt i Bærum.

Han har vært med i langrennsmiljøet som skipappa i mange år og har erfaring som leder fra klubber og team.

– Foreldrenes økonomi er grunnen til at de velger den dyre fluoren. Det er sjelden barn som maser om at de vil ha fluor. Foreldrene vil gjerne at barna skal gå fort på ski, sier han.

Tungesvik synes det er feil å skape et slikt behov langt ned i systemet. Fluor koster mellom 1000- og 1600 kroner for en boks, som kan benyttes på tre-fire skipar.

Pappaen fikk sjokk

Julius Solheim er skipappa, men også trener og leder i Team Bygdø.

– Jeg var borte fra langrenn i mange år inntil jeg ble med og fulgte opp sønnen min på trening. Da fikk jeg sjokk, sier 46-åringen, og fortsetter:

– Min første erfaring var hovedlandsrennet i Stokke for to år siden. Oslo skikrets hadde da et telt der de unge ikke engang fikk lov til å komme inn, fordi fluor ble påført skiene. Det må være spik, spenna galt.

Knut Nystad er selv pappa og smører. Derfor har han god kontakt med grasrota og fanger opp signalene,  Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Solheim vet om unge løpere som får bruke fluor i alle renn.

– Vi har valgt å følge Team Kollen i norgescup og NM, der bruker de fluor, og vi har smørere. I øvrige renn bestemmer vi selv.

Selv har han vært beinhard mot sin sønn og nektet ham fluor. Sønnen har fått beskjeden: «Du får tåle å bli slått.»

– Han ble nummer fem i kretsmesterskapet (KM) og nummer fire i norgescupen. På en 10-kilometer er det så stor forskjell. Man tjener ett minutt på gliden.

Solheims ønske er at fluor skal bli forbudt helt opp til klassen eldre junior, da de aktive har mulighet til å komme på et landslag.

Kan hindre noe frafall

De som ikke har økonomi til det, eller foreldre som er interessert i å smøre, vil falle fra.

– Det er negativt for sporten, som gjør at frafallet er stort i 16- til 17-årsklassen.

– På juniornivå bruker alle de beste det i samtlige renn. Vi i Team Bygdø har meldt inn Oslo Skikrets og foreslått at ingen skal bruke fluor under juniorklassen.

Lederen i Bygdø mener at det i norgescuprenn burde bli smurt over en topping på alle ski, eller bare benytte vanlig spray eller smøreboks.

Da ville alle deltagerne ha de samme forutsetningene.

Skismøring med fluor

  • Langrennsløpere ønsker best mulig glid og har i årenes løp benyttet alt fra harpiks til syntetiske produkter.
  • På midten av 1980-tallet kom det italienske fluorproduktet CERA, som viste seg å ha friksjonsnedsettende egenskaper og skapte en revolusjon når det gjelder glid.
  • Swix kjøpte rettighetene og utviklet produktet videre via CERA F og CERA Nova.
  • Perfluorerte alkyl-forbindelser ga rett og slett bedre glid, redusert ising og hadde høyere evne til å avvise smuss.
  • Det finnes et ukjent antall av PFAS (Perfluorerte alkylstoffer). I forskningsmiljøene snakkes det om så mange som 6000. I skismøring er det i dag et titalls av disse perfluorforbindelsene.
  • I Norge ble det 1. juni 2014 innført et forbud mot en av de mest brukte perfluorforbindelsene – perfluoroktansyre (PFOA) i forbrukerprodukter.
  • Det er ventet et totalforbud mot PFOA i 2018 i EU. Skismøringsprodusentene tar derfor frem fluorprodukter som ikke inneholder PFOA, men baseres på andre perfluorerte stoffer.
  • Det finnes ingen regulering for disse andre fluorstoffer som også kan være uheldige for helse og miljø.
  • Flere departementer, direktorater og organisasjoner advarer mot bruk av perfluor i skismøring.
  • Et forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd gjør at produsentene leter etter alternativer for bruk av perfluor i skismurning. Det er avsatt 17 millioner kroner til dette, og det blir gjennomført i samarbeid med SINTEF.
  • Tøffest uten fluor har egen Facebook-side og har som mål å få til et nasjonalt forbud mot fluor i skismøring. Kampanjen har henvendt seg til alle rennarrangører i Norge. Flere kjente skihelter støtter nå kampanjen.

Trist at barneidrett handler om toppidrett

– Den største utfordringen er at toppidretten blir brakt så langt ned i barne- og ungdomsidretten, sier Marit Elveos.

51-åringen var tidligere åtte år på landslaget. Hun har vært trener på klubbnivå siden 2007.

I dag er veteranen trener for 13-14-åringer i klubben Innstrandens IL i Bodø.

Hun har en datter på 12, som går aktivt på ski.

I likhet med flere andre tidligere skiløpere som Frode Estil og Kristen Skjeldal, støtter hun kampanjen Tøff uten fluor.

– Klubber og trenere bør ha fokus på noe annet enn fluor, som både er dyrt og farlig. Det er så mye bedre å lære ungene bedre teknikk, ikke minst det å kjøre i utforbakker.

– Foreldre stenges ute

Hun vet at mange foreldre synes alt med smøring er blitt så komplisert. Det gjelder spesielt de foreldre som kommer utenfra, som ikke selv har gått renn og er med i «ski-familien». Elveos synes det er trist om langrennssporten skyver fra seg mange foreldre og barn, som ikke klarer å henge med i smørejaget.

– Utfordringen er at vi må være mye tydeligere på at det å smøre ski er enkelt. Når det blir så mange produkter, er det uheldig. Elveos ønsker er totalforbud mot fluor.

– Det er giftig for oss og omgivelsene, og en risiko for at du kan dø av det. Men for å få til totalforbud, må myndighetene eller EU komme inn.

Marit Elveos er tidligere landslagsløper. Nå er hun engasjert i å få bort fluor i langrenn blant yngre årsklasser.  Foto: Privat

God bakgrunn for egne meninger

Ved siden av å være mamma og trener, jobber hun som HMS-leder for Veidekke Entreprenør, Distrikt Nord.

– I min jobb er miljø – og helseskadelige produkter noe vi er lovpålagt å fjerne helt. Dersom det ikke finnes erstattere, må vi iverksette tiltak for å beskytte de som eksponeres for stoffene.

Hun fortsetter:

– Vi har ikke lov å forurense. Det gjør vi i skimiljøet ved bruk av miljø- og helsefarlige stoffer.

Elveos mener at de som bruker fluor ikke «bare» legger igjen spor i omgivelser, og i oss selv, som er farlige.

Vegard Kvisle, initiativtager til «Tøff uten fluor», tror at grunnen til at mange foreldre velger å tilby fluor til svært unge barn, er at de har eldre barn som går på ski, og dermed har de også smøreproduktene fra før.

– Det betyr at det blir veldig urettferdig. Andre foreldre ser at deres unger sakker akterut i renn, og forskjellen i bruk av fluor eller ikke blir veldig tydelig. Når ingen har sagt noe om en felles holdning, legges en list.

Kvisle mener at når unge foreldre, som ikke har vært med på dette tidligere, fort oppdager forskjellen.

– Da begynner de enten selv med fluor til sine håpefulle, eller de og barna dropper ut av sporten.

Kvisle mener det er om å gjøre å ha en felles holdning i Ski-Norge. Og han sier at kontrolltiltak ikke er nødvendig.

– Men kan det ikke fort bli noe som ikke følger reglene?

– Norsk langrenn er så sterk at man ikke trenger å jukse. Da er veldig synlig og veldig flaut.

Hør Frode Grodås fortelle om Mesternes Mester, honning-produksjonen i hagen, Lagerbäck og nedturen med Høgmo: