- Nord-Norge er ingen bakevje

Mye er sagt og skrevet om nordlendingene opp gjennom årene. Myter og historier har oppstått. Ofte er vanskelig å kjenne seg igjen. Journalist Asbjørn Jaklin fra Tromsø har skrevet bok om vår nordligste landsdel.
kultur

Det er ikke småtterier til oppgave Asbjørn Jaklin har tatt på seg i den 15 måneder lange permisjonstid han har hatt fra avisa Nordlys, på oppdrag fra Gyldendal. Men han har gått fryktløst til verket og har levert bokverket «Historien om Nord-Norge» på hele 510 sider - fra år 1884 og fram til nå.

Subjektive valg

- Drøyt 120 år mellom to permer, Jaklin, er dette den ene og sanne historien om Nord-Norge?

- Det vil være å ta for hardt i. Jeg gir nok ikke den hele og fulle sannhet, og foretar en del subjektive valg underveis. Det jeg skriver, er sant. Jeg bruker en del journalistiske innfallsvinkler, men dikter ikke inn noen ting. Hovedgrepet mitt er å fortelle nordnorsk historie gjennom personer og mange eksempler.

- Forsidebildet på smussomslaget er uekte?

- Akkurat det er litt manipulert, ja. Men ikke noe annet.

Forlags-initiativ

- Du har jo skrevet om nordlendinger før («Nordlendinger til tusen I og II», vår anm.). Men hvordan kom denne store Nord-Norge-historien i stand?

- På initiativ fra forlaget Gyldendal. Jeg syntes oppdraget var spennende og hadde en viss oversikt over emnet fra før. Først drev jeg generell undersøkelser i en måneds tid og fant fort ut at det var naturlig å dele stoffet inn i tre: Førkrigstid, krigstid, etterkrigstid. Stort sett kan man følge utviklingen kronologisk, men det var ikke alltid mulig å framstille det slik.

Historisk korrekt

- Alt er basert på historisk forskning?

Ja. Man må ha dekning for det man skriver. Jeg har drevet mye stoffgranskning og har støttet meg til pålitelige skriftlige kilder.

Muntlige kilder er i liten grad brukt. Jeg har støttet meg til både nasjonal litteratur og regionale/lokale verker. Årbøker har også vært viktig dokumentasjonsmateriale.

- Hvilken periode har det vært mest strevsomt å skrive om?

- Utvilsomt vår egen tid. Den er den mest kompliserte, og antall kilder eksploderte bare etter siste verdenskrig, sier Asbjørn Jaklin.

Landsdel i front

Nord-Norge er langstrakt og ikke så lite uensartet. Mange lesere vil kanskje synes at det ikke ar så mye stoff akkurat fra deres eget område.

Jaklin bedyrer god samvittighet når det gjelder geografisk spredning og har bevisst lagt vekt på Nordland og Finnmark. Dessuten har det vært viktig for ham å gi historien en kjønnsspredning.

- I boka di har du sagt at «historien om Nord-Norge er ikke historien om en bakevje». Utdyp det.

- Det er et faktum at Nord-Norge har gått i bresjen for mye. På mange måter kan vi snakke om en fortettet norgeshistorie. Nordlendingen har alltid vært påvirket av internasjonale forhold, og her oppe er det et markert flerkulturelt samfunn. Tenk for en politisk sprengkraft karlsøypresten Alfred Eriksen i sin tid var. Og der er flere slike foregangsmenn. Og kvinner!

Avliver myter

- Hvor opptatt har du vært av å avlive myter om Nord-Norge?

- Egentlig ganske mye. Det er viktig å slå fast at nordlendingene ikke bare var - og er - fisker og bonde. Gruveslusker spilte stor rolle for utviklingen, og det «annerledeslandet» som landsdelen for vel 100 år siden ble framstilt som, er det ingen ting igjen av. Tvert imot viser vi stor likhet med landet for øvrig. Vi snylter slett ikke, og produktiviteten er den samme. Men det er sterkt urovekkende at folketallet går ned i nord.

Ny bok på gang

- Du er på en slags «signingsferd» med boka di. Reaksjoner så langt?

- Det er flott hvis folk engasjerer seg etter å ha lest den. Så langt har det vært hyggelige ord. Folk gratulerer og synes det er godt med en slik historie.

- Men hardt arbeid har det vært?

- Beinhardt, kjempespennende og veldig lærerikt.

- Har du fått blod på tann slik at du kommer med flere bøker?

- Ingen under planlegging, men jeg skulle gjerne skrive om Nord-Norges rolle på den tid da Håløygene var sterke. Tore Hund er jo blitt gjort til skurk, mens han i manges øyne oppfattes som helt. Kanskje kan det bli noe om dette, avslutter Asbjørn Jaklin.