Huggorm, insektbitt og brennmanet. Slik behandler du seks typiske sommerskader

Hva hjelper når skaden er skjedd? Ekspertene svarer.

Huggormer, bier og brennmaneter er ikke uvanlige å få øye på i sommerhalvåret.  Foto: Svend Ole Kvilesjø / Olav Olsen / Fartein Rudjord

familieogoppvekst

Brennmanet

I Norge er det oppdaget mange brennmaneter langs kysten denne sommeren. Er du uheldig og brenner deg, finnes det ting du kan gjøre for å lindre smerten, forteller Liv Ingrid Flø Beck, seniorrådgiver ved Giftinformasjonen:

Brennmanetene har tynne tråder som kan bli mange meter lange. På trådene finnes det giftceller som skyter små piler med gift inn i huden vår.  Foto: Fartein Rudjord

Dette gjør du:

  • Skyll med rikelige mengder saltvann.
  • Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe. Du kan bruke et kredittkort eller lignende til å skrape bort brenntrådene med.
  • Kontakt lege dersom et lite barn er brent over store deler av kroppen, hvis huden er svært rød og smertefull eller ved allergiske reaksjoner.

For smertelindring:

  • Senk så raskt som mulig den brente kroppsdelen ned i varmt vann (40-45 grader celsius). Sjekk temperatur med en frisk kroppsdel først, for å unngå skoldeskader. Fortsett behandlingen i inntil 20 minutter eller til smerten gir seg.
  • Prøv gjerne smertelindrende salver, men ikke bruk slike på øyne eller store hudområder.

Huggormbitt

I minst 30 prosent av huggormbittene sprøytes det ikke inn gift, men dersom en blir bitt og ormen har sprøytet inn gift, vil symptomer vanligvis komme raskt, gjerne etter én til to timer, forteller Beck.

Tidlig behandling kan være viktig for å hindre alvorlig utvikling etter et huggormbitt, sier Beck.  Foto: Svend Ole Kvilesjø

Symptomer:

  • Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet.
  • I alvorlige tilfeller kan huggormbitt blant annet føre til nedsatt allmenntilstand, kvalme og oppkast, svimmelhet, pusteproblemer og bevisstløshet.

Dette gjør du:

  • Hold deg mest mulig i ro, barn bør om mulig bæres til transport.
  • La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).
  • Hold den bitte kroppsdelen i ro og hvis mulig, i høyt leie.
  • Alle barn og alle med symptomer skal observeres på sykehus en periode.
  • Dersom du opplever symptomer som oppkast, svimmelhet, besvimelse, pusteproblemer eller raskt utviklende hevelse, bør du ringe 113.
  • I andre tilfeller kan du kontakte Giftinformasjonen (22 59 13 00) for råd om videre oppfølging og behandling.

Matforgiftning

De vanligste symptomene på matforgiftning er oppkast og kvalme. Dersom mange har spist samme mat, vil symptomene opptre omtrent samtidig hos alle. Dette skjer vanligvis mellom én og seks timer etter at du har spist den bedervede maten.

– Selv om man kan føle seg svært syk, er sykdommen over i løpet av et par dager, sier Helena Niemi Eide, lege ved avdeling for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet.

Starter symptomene først etter noen dager, er sjansene større for at det er snakk om en matinfeksjon.

– Disse tilfellene er ofte mer alvorlige og langvarige enn matforgiftningene, og kan være mer preget av langvarig diaré. De aller fleste blir likevel friske etter en uke eller to, forklarer hun.

Dette gjør du:

  • Ved matforgiftning og matinfeksjon bør du få i deg mye væske.
  • Kontakt lege ved varighet av mage-tarmsymptomer utover noen dager.

– Selv om det ikke er helt korrekt, brukes uttrykket «matforgiftninger» ofte om både matinfeksjoner og matforgiftninger, forteller Helena Niemi Eide, lege ved avdeling for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet.  Foto: Folkehelseinstituttet

Om matforgiftninger og matinfeksjoner

Matforgiftninger skyldes giftstoffer som bakterier, muggsopp eller alger har produsert i maten, for eksempel på grunn av feil lagring eller ufullstendig varmebehandling.

De bakteriene som danner giftstoffer i maten, og som kan medføre matforgiftninger, er oftest stafylokokker og Bacillus cereus. Dette finnes blant annet i ris- og pastaretter. Et annet eksempel er blåskjellforgiftning, som skyldes alger.

Matinfeksjoner skyldes levende bakterier, virus eller parasitter som skaper infeksjoner i mage-tarmkanalen, blant andre Salmonella og Campylobacter.

Matinfeksjoner er vanligere fra ikke gjennomstekt farsemat, som for eksempel hamburgere eller grønnsaker og frukt som ikke er vasket. I tillegg kan en del av disse bakteriene smitte via vann, så man bør være oppmerksom når man drikker vann fra naturen.

Enkelte matbårne sykdommer som vanligvis gir lette symptomer hos friske personer, kan få alvorligere følger hos spesielt utsatte grupper. Disse bør kontakte lege raskere enn andre friske, da de både kan bli raskere dehydrert og kan ha alvorligere forløp ved for eksempel en matinfeksjon:

  • Gravide og deres fostre
  • Små barn
  • Skrøpelige eldre
  • Pasienter som av ulike grunner har nedsatt immunforsvar

Kilde: Folkehelseinstituttet


Flått

Har du gått tur i områder med flått, bør du sjekke deg. Flåtten kan feste seg på hele kroppen, men trives godt på skjulte og tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. Hos barn bør man også sjekke hodebunnen, forteller Eide.

Det er vanlig å få et bittmerke etter et flåttbitt, men det er gjerne under to centimeter og ser ut som et myggstikk.

Dette gjør du:

  • Hvis du finner en flått under sjekken, bør du fjerne den. Du kan bruke en pinsett eller flåttfjerner og dra flåtten rett ut. Større flått kan med fordel vris litt under fjerningen.
  • Dersom man får et større utslett, bør man kontakte lege, da det kan være tegn på erytema migrans som er det typiske utslettet man ser ved Lyme borreliose.
  • Får du sykdomsfølelse, feber, leddsmerter, muskelverk eller symptomer fra nervesystemet noen dager til uker etter et flåttbitt, bør man kontakte lege.

Solbrenthet

Har du ikke smurt deg ordentlig godt inn med solkrem eller har du kanskje brukt en gammel solkrem og blitt solbrent?

Slik lindrer du smerten, forteller hudspesialist Petter Gjersvik i denne saken:

  • Hold deg unna solen noen dager.
  • Smør huden med en god fuktighetskrem.
  • Ved noe mer uttalt grad av solbrenthet, kan du smøre på en mild kortisonkrem. Denne vil dempe svie, kløe og rødhet.
  • Ved uttalt solbrenthet bør man søke lege.

Dette «krukke-symbolet» forteller deg hvor lang holdbarhet solkremen har etter at den er åpnet. Kremen på bildet holder i 12 måneder. Et tips kan være å skrive datoen for åpning på tuben, slik at du har oversikt over hvor lenge solkremen holder.  Foto: Kathrine Humberset


Insektsbitt

På sommeren er gjerne bier, veps og mygg et irritasjonsmoment for mange nordmenn. Er du uheldig og blir stukket, finnes det ting du kan gjøre for å lindre kløe og smerte, ifølge Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

– Vepsen er det dødeligste dyret vi har i Norge. Hvert år dør én til to mennesker av allergisjokk som følge av vepsestikk, forteller Ottesen.  Foto: Olav Olsen

Dette gjør du:

  • Unngå å klø, da minsker du risikoen for sekundærinfeksjoner som følge av å ha gnidd andre bakterier inn i stikket.
  • Hold stikkstedet kaldt, en metallgjenstand er en kortvarig løsning dersom du ikke har tilgang på is eller noe annet kaldt.
  • En kan kjøpe reseptfrie klø- og smertedempende midler, som for eksempel Xylocain. Det finnes også sterkere midler på resept.

– Vepsen har en glatt brodd, og den vil ikke henge igjen. Men bien har en taggete brodd og en giftpose som ofte vil sitte igjen etter et stikk. Du bør fjerne brodden med bruk av pinsett eller negler. Ikke dra og klem på giftposen som henger ved, da vil du bare pumpe mer gift inn i såret, sier Ottesen.  Foto: Olav Olsen

Er du veldig allergisk mot veps, bør du skaffe deg en injeksjonssprøyte med adrenalin. Denne sprøyten bør settes i låret få minutter etter stikket.

– Det kan hende en likevel bør gå til legen etter å ha satt en slik sprøyte fordi man kan ha behov for flere doser, påpeker han.


Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.