Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing

Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet.

UTFRYSING: Gruppemobbingen kan være mer subtil og vanskeligere å få has med enn når mobberen er en enkeltelev.  Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock / NTB scanpix

familieogoppvekst

– Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met.

Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper.

Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever.

– Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd. Også blant elever som ikke har de individuelle trekkene som regnes som typiske for mobbere, sier Lyng.

Utilstrekkelige tiltak

Lyng påpeker at for mye fokus på enkeltelever kan lede til at foreldre og lærere ikke klarer å få øye på og håndtere problemene.

IKKE BARE ENKELTELEVER: Oslo Met-forsker Selma Therese Lyng forsker på hvordan gruppedynamikk kan tippe over i mobbing.  Foto: Bernt Robstad

– Vi så eksempler på at tiltakene lærerne bruker, som å flytte offeret eller mobberen til en annen klasse, kan komme til kort, sier hun.

I analysen av intervjuer og observasjoner fra skoler på Østlandet fant Lyng fire ulike typer gruppedynamikker som trigget mobbing.

1. Jakt på et felles offer

– I grupper med høy grad av usikkerhet øker frykten for å bli ekskludert, og det kan utvikle seg til sosial panikk. For å dempe angsten leter gruppen etter et felles offer som kan utestenges og bli «den andre». Dermed får resten av elevene i klassen en følelse av at de hører til i gruppen, sier Lyng.

Et eksempel på dette var en tiendeklasse som opplevde stadige konflikter og mobbeepisoder over flere år. Selv etter at en elev ble utpekt som opphavet til mobbingen og flyttet til en annen klasse, var klassemiljøet fortsatt preget av konflikter.

– Så lenge den sosiale utryggheten i klassen vedvarer, vil behovet for å jakte på et nytt offer kunne trigges igjen, sier Lyng.

2. Skape en avviker

Forskerne Lyng jobbet med så også eksempler på hvordan enkeltelever ble utpekt som «avvikere» fra resten av gruppen, for eksempel fordi de så annerledes ut.

Selv når skolen tok tak i saken, nektet de andre elevene for at hun ble mobbet.

– I ettertid innrømmet de at de var «ekle mot henne noen ganger», men forsvarte det med nettopp det at hun var så «unormal», forklarer Lyng.

Slik stempling og utstøting av medelever skaper samhold i resten av gruppen, gjennom å sette regler for hva som er normalt, ifølge Lyng.

– Disse to formene for mobbing er identifisert av forskerne Dorte Marie Søndergaard og Robert Thornberg. De som blir utsatt for dem blir satt helt utenfor, og det er nesten umulig å komme seg ut av den posisjonen igjen, sier Lyng.

AVVIKERE: Å skape avstand mellom «vi» og «andre» er en måte å skape tilhørighet i en sosialt usikker gruppe, mener forskeren.  Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock / NTB scanpix

3. og 4. Sosiale hierarkier og klikkdannelse

Hierarkier og klikker er vanlige i sosiale grupper. Vi bruker dem for å markere egen identitet, og det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, påpeker Lyng.

Utfordringen er at disse formene for identitetsmarkering blir så intensiv i skolen.

– Empatien vår har en tendens til å svekkes overfor folk med lavere sosial status og folk utenfor vår egen «inngruppe». Dermed kan hierarkier og klikkdannelser bidra til at markering av forskjeller tipper over i mobbeadferd.

Lyng forklarer at det ikke er snakk om en total utfrysing av et felles offer, men snarere om å få meldinger om at du er lavt nede på rangstigen, eller at du ikke tilhører akkurat denne klikken.

– Men dette er like fullt mobbing ifølge den etablerte definisjonen: Gjentatte negative ord og handlinger som det er vanskelig å forsvare seg mot, som drittslenging, latterliggjøring, blikking og utestenging.

– Tas for gitt

Problemet er at slik dynamikk sjelden oppfattes som mobbing av hverken lærere og elever.

– Vi opplevde at mye av det elevene fortalte oss først kom frem da vi spurte om klassemiljøet generelt, og ikke da vi spurte om mobbing. Mange tar nok hierarkier og klikker for gitt, som en uunngåelig del av livet i skolen, sier Lyng.

Hennes råd til lærere og andre voksne for å forebygge gruppemobbing er å fokusere mer på klassen som sosial gruppe:

– I mobbeforebygging legges det stor vekt på at lærere skal etablere gode relasjoner til hver enkelt elev. Men for å forebygge og stoppe disse gruppebaserte dynamikkene må man også jobbe aktivt for å skape en følelse av kollektiv i klassen. Man må aktivere empati og relasjonelt ansvar mellom elevene, på tvers av posisjon og vennegrupper i klassen.

Slik kan voksne bygge felleskapssfølelse
  • Tydelig tilstedeværelse av voksne, som formidler tydelige forventninger til barna om hvordan de skal behandle hverandre og som korrigerer og tør å gå inn i konfliktsituasjoner.
  • Å bidra til positive møteplasser mellom forskjellige typer barn og unge – enten det er i form av fellesaktiviteter eller å bytte på hvem som er med hverandre hjem.
  • Å ta innover seg at egne holdninger er av betydning. Tenk på hvordan man møter og forstår barn og unge som gir uttrykk for at de opplever gruppemobbing, eller er en del av mobbingen. Tenk også på hvordan man selv ser på annerledeshet og hvordan det kommer til uttrykk.

Kilde: Kristin Oudmayer, UNICEF Norge.

– Svært viktig forskning

– Det er av svært stor betydning at gruppemobbingen nå dokumenteres gjennom forskning, sier Kristin Oudmayer i UNICEF Norge.

POSITIVT: Kristin Oudmayer oppfordrer voksne til å bygge opp under fellesskapsfølelsen til barna.  Foto: Privat

Oudmayer skriver og holder foredrag om mobbing og inkludering.

Hun sier Lyngs forskning harmonerer godt med hennes erfaringer i møte med barn, unge og lærere.

– Nå øyner jeg et håp om at det er mulig å endre særlig voksnes forståelse av hva mobbing er og hvorfor det oppstår, sier Oudmayer og legger til:

– Noe som igjen er helt avgjørende for hvordan man møter og forstår barn og unge.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Utforsk tema:

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

familieogoppvekst