Glade fjes med iskrem rundt munnen, slitne unger med flagget slepende etter seg, gutter og jenter i barnetog ... Det florerer av bilder på sosiale medier på en dag som 17. mai.
Kan være problematisk
Og selv om de aller fleste av dem er ment å gjenspeile den gode stemningen på nasjonaldagen, er det ikke nødvendigvis helt uproblematisk. Det gjelder særlig bilder av barn.
– Én ting er å ta bildet, det kan du gjerne gjøre. Men å dele bildet er noe annet. Noe tenker at en lukket gruppe på Facebook er OK, men deling er deling uansett. Du skal i utgangspunktet ha tillatelse fra foreldrene til barnet dersom barnet er hovedmotiv, sier kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit.
Portrett- og situasjonsbilder
Hun forklarer at alle som deler bilder eller film, må forholde seg til både personopplysningsloven og åndverksloven. Brudd på disse reglene kan i verste fall være straffbart.
Skåltveit skiller mellom portrettbilder og situasjonsbilder:
– Portrettbilder er bilder som viser én eller flere bestemte personer, altså bilder der personene er hovedmotivet. Tar du imidlertid bilde av et 17. mai-tog som går forbi eller noe annet hvor aktiviteten i seg selv er hovedmotiv, er det et situasjonsbilde.
Skal du publisere portrettbilder, må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres – også når bildet skal deles på lukkede grupper. Når dette gjelder bilder av barn, må foresatte gi samtykket på deres vegne.
Situasjonsbilder kan derimot offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene ikke på noen måte er krenkende for den eller de som er avbildet, skriver Datatilsynet på sine nettsider.
Denne saken ble første gang publisert i fjor.
Sjekkliste før deling av bilder
Spør uansett
Til tross for disse to hovedreglene, kan det i enkelte situasjoner være vanskelig å avgjøre hva som er greit å dele. Be derfor alltid om samtykke før du publiserer et bilde av andre – også fra dine egne barn, råder Skåltveit.
– Vi voksne ønsker som regel å bli spurt før andre deler bilder av oss. Vi vil gjerne ha kontrollen og ta valget selv. Slik er det for barn også, sier hun og tilføyer:
– Alle barn har etter barnekonvensjonen rett på privatliv. Det er ingen menneskerett å dele bilder på nett. Er du usikker, bør du heller ikke publisere.
Kan være straffbart
Hva kan konsekvensene bli av å dele bilder av andres barn uten at man har bedt om tillatelse?
– Du gjør noe som ikke er lov og du vil kunne få straffansvar. Det finnes mange barn som lever på skjult adresse og har behov for beskyttelse. For å ivareta deres trygghet er det viktig at det ikke deles bilder av dem på nett, sier Skåltveit.
– Dessuten bør det være opp til hver enkelt, særlig for barn og deres foreldre, å få velge selv hvor eksponert barnet skal være på nett.
Legg vekt på barnets mening
Slettmeg.no er en råd– og veiledningstjeneste for dem som føler seg krenket på nett. De skriver følgende på sine nettsider:
«Etter hvert som barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkter, skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar en avgjørelse for barnet. De skal legge vekt på det barnet mener, alt etter hvor gammel og modent barnet er.
- Når barnet er fylt syv år, har det rett til å få si meningen sin om saken.
- Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
- Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om et bilde av ham/henne skal publiseres på internett.
En skal ikke se på disse aldersgrensene som absolutte.»
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.