Mitt eget møte med en superstjerne skjedde uten at jeg var klar over det. Bare noen hus nedenfor barndomshjemmet mitt i Blomstervika i Brønnøysund bodde det en mann som ikke gjorde så mye av seg. En god, trivelig nabo som alltid stoppet for en prat eller heiet på oss gutta da vi kom syklende forbi.

«Voi voi»

Foreldrene våre hadde sett ham på TV sammen med Nora Brockstedt da de framførte «Voi voi» på åpningsshowet for NRK i 1960. Det eneste hintet vi gutta i gata fikk var at vi av og til hørte ham nynne for seg selv med en allmektig basstemme.

YOUTUBE: Se Deep River Boys framføre "Voi voi" sammen med Nora Brockstedt

Da Deep River Boys kom til Norge for første gang på 50-tallet hadde sanggruppa allerede eksistert i 20 år. Karrieren tok av etter at de vant en lokal talentkonkurranse og under andre verdenskrig underholdt de amerikanske soldater stasjonert i England. Det gjorde de så godt at de fikk en pris for det.

Adoptert i Norge

Det var da den amerikanske karrieren var på hell at de dro til Europa. Flere av de opprinnelige medlemmene tok farvel på denne tiden og mens deres gospel-sound begynte å bli utdatert hjemme, var den fremdeles «ny» på denne siden av Atlanteren. Særlig i Skandinavia hvor de ble mer eller mindre adoptert. De sang låter på både svensk og norsk, turnerte rundt hele halvøya og sjarmerte som nevnt både Nora Brockstedt og sitt publikum.

Så etter hver forsvant de og dro hver til sitt. Al Bishop fant kjærligheten og ble boende i Norge. Da han kom til Brønnøysund satte han sitt preg på det lokale kulturlivet hvor han blant annet sang i mannskoret sammen med min far. Etter at hans karriere som profesjonell musiker tok slutt jobbet han ved verkstedet på Torghatten Trafikkselskap.

Gjenforeningen

Men i 1986 tok Harry Douglas som var en av de grunnleggende medlemmene fra 1936, kontakt med ham igjen. Det var vel aldri snakk om et comeback, men i det minste en gjenforening. Al Bishop i Brønnøysund i Nordland i Nord-Norge, viste seg faktisk å være en av de enkleste medlemmene å finne. Jimmy Lundy hadde ingen hørt fra på lenge og ble til slutt sporet opp i Virginia hvor han jobbet som forsikringsagent.

Den påfølgende turneen startet i Brønnøysund. Pappa og jeg satt på fremste rad og jeg så aldri på naboen med de samme øyne igjen. Jeg fattet ikke at en slik spinkel mann kunne ha en slik stemme som drønnet gjennom lokalet. Deretter fulgte en triumfferd gjennom landet og i Trondenes kirke måtte de visstnok sette opp ekstraforestilling. Også denne ble utsolgt.

I 1987 la de ut på turne igjen. Denne gangen startet de i Oslo (kanskje et mer forståelig valg enn Brønnøysund) og det er fra denne runden at bildet er tatt. Da ble de omtalt som «Legender på Tromsø-visitt» og på AllMusic.com kan man lese:

– The Deep River Boys etterlot seg en musikalsk arv bestående av flere gode innspillinger fra deres 50 år lange karriere og satte en standard for profesjonalisme og overlevelsesevne andre bare kan misunne dem.