Et musikalsk energiverk

Allerede etter åpningsdagen på Tromsø Jazzfestival kan man slå fast at Elephant9 med Terje Rypdal blir ett av festivalens høydepunkt.
RYPDAL: Terje Rypdal med bassisten Nikolai Hængsle Eilertsen. Foto: Helge Matland
KVARTETTEN: Fra venstre Terje Rypdal, Nikolai Hængsle Eilertsen, Torstein Lofthus og Ståle Storløkken. Foto: Helge Matland 

RYPDAL: Terje Rypdal med bassisten Nikolai Hængsle Eilertsen. Foto: Helge Matland KVARTETTEN: Fra venstre Terje Rypdal, Nikolai Hængsle Eilertsen, Torstein Lofthus og Ståle Storløkken. Foto: Helge Matland 

VERKSTEDET: Elephant9 fremstår med et musikalsk energiverk det knapt finnes sidestykke til. Her er et band som har frigjort seg fra sjangrer, som stjeler vilt fra ulike tidsepoker og stilarter, blander det sammen og serverer det i en kraftpakke som tar pusten fra i alle fall denne anmelderen. Når så Terje Rypdal strør på med sitt gitarkrydder, blir resultatet unikt.

I Elephant9 har keyboardisten Ståle Storløkken, bassisten Nikolai Hængsle Eilertsen og trommisen Torstein Lofthus funnet den ultimate plattforma for å speile sine mange influenser og egen musikalitet. Medlemmene har fartstid i sentrale jazz og rockeband som Bigbang, Shining, Motorpsycho, Supersilent og en rekke andre konstellasjoner, og de tar med seg inn i Elephant9 elementer fra ulike musikalske områder de ellers har jobba på.

Jazzrock?

Mange vil sikkert plassere denne musikken i den store båsen jazzrock, og det er kanskje det nærmeste man kan komme. Men også en slik karakterisering vil være innsnevrende for hva dette bandet står for.

Her er heavy metal fra overgangen mellom 1960- og 1970-tall, her er elementer fra mer tradisjonell orgeljazz, noe fra funk og lån fra det vi gjerne tenker på som fusion fra 1970- og 1980-tallet og fra 2000-tallets black jazz. Og Elephant9 setter dette sammen til noe som så definitivt er deres eget, og de gjør det på en måte som griper tak i både jazzfolket og rockerne. Så jazzrock er kanskje likevel ikke så dum merkelapp.

Spilles høyt

Dette er musikk som definitivt tåler å bli spilt høyt for dirrende trommehinner og håret som flagrer i trykket fra basshøytalerne, men musikerne i Elephant9 vet veldig godt når de ikke skal gjøre det. Selv om bandet består av svært dyktige instrumentalister, så er det kollektivet som imponerer mest.

Og det som sitter som spikret etter konserten er deres evne til å skape dynamikk i musikken. Det spilles høyt, men musikken bølger mot oss. Den tas ned, stiger og synker igjen. Elephant9s produkt er rått og massivt, men også organisk og fintfølt.

STORLØKKEN: Ståle Storløkken vrir på knotter og vrenger lyden ut av sine tangentinstrumenter. Foto: Helge Matland 

STORLØKKEN: Ståle Storløkken vrir på knotter og vrenger lyden ut av sine tangentinstrumenter. Foto: Helge Matland