STORGATA 108: Unstad har sanger med friske tekster. Hun synger om den litt skumle krabbekirkegården på stranda på yttersida, om den grådige tannfeen og om kråka som vil til byen for å bli rockestjerne.
I tillegg til sin trofaste gitar, spiller hun også på barnas forestillingsevne og får dem til å bli med både i sangene og i de verbale delene av forestillinga. For det hun presenter for 70 barn og voksne på jazzfestivalens festivalkontor er like mye ei forestilling som en konsert.
Involvering
Tonje Unstad får barna til å se det imaginære lommerusket hun har på sin pekefinger. Hun får dem til å være med og blåse slik at det tar av fra fingeren og flyr ut i rommet. De blåser for harde livet så det holder seg flygende, og til slutt flyr det ut gjennom dørsprekken.
Hun får hjelp fra barna til å tegne et ansikt. Etter hvert oppdager barna at øynene på tegninga begynner å bevege seg, så munnen som begynner å snakke. Dette er magi som griper tak i publikum.
Buktaler
Og sannelig viser Unstad seg også å være en habil buktaler. Kråka som hun har finansiert kjøpet av ved hjelp av tannfeen, våkner opp fra sin dvale i kofferten, og selv om den er trøtt, så kan fargerike kråka Kari både snakke og synge der den sitter på Tonjes arm.
Tonje Unstad lager flott musikk og stor underholdning for barna. Og moro for oss voksne er det så desidert også.
Etter lørdagens utsolgte forestilling, gjentar Tonje Unstad suksessen søndag formiddag.