Til Tromsø Jazzfestival kom han alene med sin trompet, Mac og et arsenal av elektroniske remedier. På scenen lar han det programmerte møte det improviserte. Det musikalske prosjektet han presenterte for publikum er en første presentasjon i Norge av soloprosjektet han tar ut på turné til neste år.
Det er en lang vei fra bandprosjekt som Masqualero sammen med Arild Andersen, Jon Christensen og Tore Brunborg via det suksessfulle albumet «Khmer» til det Molvær bringer til torgs på Tromsø Jazzfestival. På «Khmer» presenterte han sin første skikkelige fusjon av jazz, rock, ambient techno og hiphop-beats. Dette har han nå utvikla til noe som lett kan bli oppfatta som fullkomment.
Sterk signatur
Molvær er en av de viktigste musikerne på den norske jazzscenen de siste tjue åra, og har en unik evne til å plassere sin egen sterke signatur i alt han gjør, enten det er i samspill med andre musikere, eller som her hvor han solo tar musikken sin enda et stykke videre.
Han har en egen tone i hornet og en viss melankoli i sine lydlandskaper som ikke er til å ta feil av.
Programmert og improvisert
På computeren har han med seg programmert musikk. I tillegg bruker han instrumentet og si eiga stemme til å digitalisere nytt underveis. Looper etableres, og nye trompetstemmer improviseres og legges på. Slik bygger han opp musikken som bølger mot oss i en kombinasjon av elektronisk lyd og det organiske som trompeten og stemmebruken representerer.
Han holder på publikum gjennom alltid tilføre noe uventa og uforutsett til det som kan oppfattes som en monotoni gjennom gjentakelser og svevende lydlandskaper.
Han har store linjer i musikken sin, men de blir aldri forutsigbare. Slik blir det også spennende å lytte til Nils Petter Molvær som aldri slutter å overraske.