Slapp heeeelt av. Den staselige og over alle støvleskaft stilige mannen Egon Holstad er her, som alltid, for å hjelpe deg med de beinharde fakta og de vanskelige valgene her i livet. Egon, altså. For et helt fantastisk menneske!

17.00: bob hund

At det er 25 år siden bob hund ble dannet er veldig snålt å tenke på, for jeg er helt sikker på at jeg var voksen da det skjedde, og det er dermed ensbetydende med at jeg nå er gammel. Nuvel, bandet er uansett et av de mest omtalte og hyllede bandene fra Sverige det siste kvarte hundreåret, og etter en liten kunstpause er de nå endelig tilbake, til manges store glede. Da de kom var de virkelig noe for seg selv. De spilte en særegen form for rock’n’roll, der man hørte alt fra britisk new wave til Pixies og Iggy i soundet. Live var de dessuten et sjeldent fyrverkeri (RakettNatt/fyrverkeri! Haha! Tok du den, eller? Åh, jeg er så subtil!), og ryktene sier at de heller ikke har roet nevneverdig ned. Takk og lov.

Anbefalt album: Bob Hund har gitt ut en bråte med skiver og singler, alle med en lett gjenkjennelig arwork, og alltid på sånne irriterende pappcover som ikke passer inn i CD-hylla (for dem som husker slikt) og blir slitt og ødelagt etter kort tids bruk. Jeg holder fortsatt gjennombruddet «Jag rear ut min själ! Allt skall bort!!!» (1998) som deres beste.Se opp for: Fredrik Forssman, leder for Tvibits musikkavdeling, og leder i KOFOR. Han er nemlig fra Sverige, og akkurat da han var i ferd med å stoppe «Det blir for fan inte jättekul på festival utan svensk musik!»-skrytet av gårsdagens konsert med Veronica Maggio er han i gang igjen. Husk for øvrig at det deles ut gule og røde kort til alle dårlige bob-bob-vitser under og i etterkant av konserten. Det er nemlig strengt forbudt. Og husk: det heter ikke «han Bob Hund». Akkurat som det ikke heter «han Pink Floyd» eller «han U2».

Undertegnede er nok litt over gjennomsnittet interessert i australsk musikk, av årsaker jeg ikke kan redegjøre for. Visste du for eksempel at James Baker ikke bare var utenriksminister i USA, men også ristet på bollesveisen og spilte trommer i de australske bandene The Victims, Hoodoo Gurus, The Scientists, The Beasts of Bourbon og The Dubrovniks? Tenkte meg ikke det, nei. Og visste du at den australske singer/songwriteren Paul Kelly var samboer med den underkjente countrydama Mary-Jo Starr, som videre ga ut den flotte skiva «Too Many Movies» i 1990? Nettopp. Men slikt vet jeg. Som om dét hjelper noe for noen, annet enn for terapeuten min. Problemet her, den store og rosa kenguruen i rommet, er derimot at jeg ikke har den ringeste anelse hvem denne Corby er. Men australsk er han, og han er skikkelig populær, med over 50 millioner avspillinger i Spotify og greier, så her har jeg åpenbart slurvet og sovet i down under-timen. Sorry, Matt. Jeg lover å skjerpe meg, så lenge du er enig med meg at Radio Birdman er Australias beste band noensinne.

Anbefalt album: Litt flaut å anbefale etter jeg har blottgjort min uvitenhet, men EP-en «Into the Flame» (2011) har iallfall solgt så mye at det knapt kan finnes et menneske i hele Oseania som ikke kan den baklengs. Så da går jeg for den, i all min skammelige uvitenhet.Se opp for: Ville horder av illsinte hippier som skal ha pengene tilbake, fordi de trodde de hadde kjøpt billett til solokonsert i den første fra kvartetten Corby, Stills, Nash & Young.

Den unge trønderdama Astrid Smeplass er foreløpig mest kjent for sin Idol-deltagelse i 2013, og hennes bidrag på Shawn Mendes Billboard-rakett «Handwritten». Etter hvert syntes hun at «meplass», den siste delen av etternavnet hennes, ble en såpass stor belastning at hun i en selvrenselsesprosess bestemte seg for å ofre de seks belastende bokstavene på et alter laget av tørkede flaggermushoder (sier iallfall ryktene), slik at hun nå bare heter Astrid S. Det ryktes for øvrig at hun også vil fjerne strid i Astrid, og bare kalle seg A/S, men det har foreløpig ikke skjedd rent formelt. Under P3 Gull i 2015 vant hun pris for årets nykommer, og årets låt for «2 AM».

Anbefalt album: Vi gjør det lett, og går for årets femspors og selvtitulerte EP.Se opp for: Artisten selv, når hun blir introdusert av kveldens konferansier som «Idol-Astrid». Konferansieren, som er Tromsøs ordfører Kristin Røymo, blir da smurt rett ned i scenegulvet av Astrid, som på blytung, rennebusk berkåksdialekt freser ned til henne «Æ heit itj Iddol-Astrid! Æ heite førr Astrid ÆSS! Hørdd du? ÆSS! Æ ska bættre gje dæ Iddol!»

Tungtvann slo ned som en klasegranat i norsk musikkliv ved inngangen av det nye årtusenet. Anført av lydfeinschmecker Poppa Lars, og den verbale mitraljøsen og sitatmaskinen Jørg-1, etablerte de seg straks i det øverste sjikt av norsk rap, og de var attpåtil så uforskammede at de rappet på dialekt, endatil på nordnorsk. Før de kom ville noe slik blitt sett på som direkte uhørt, mens det nå er den mest naturlige ting. Dermed banet de veien for en bølge av norskspråklig hip hop mange fortsatt bør føle at de står i dyp takknemlighetsgjeld til dem for.I 2007 annonserte de at Tungtvann skulle legge ut på en avskjedsturné, til manges forargelse og frustrasjon. Jørg-1 har fortsatt under navnet Joddski, mens Lars har blitt en av landets mest ettertraktede produsenter. Likevel fant de etter noen år ut at det var kjedelig å være sånn skikkelig oppløst, og siden har de holdt et tosifret antall avskjedskonserter, der målet etter sigende er å knuse rekorden til Kjell Bækkelunds 666 avskjedskonserter innen 2036. Da de spilte i Tromsø sist, på The Edge-scenen, holdt de og publikum på å rive hele kaiområdet sammen. Forvent en antikjedelig seanse, uansett vær.

Anbefalt album: Æ gir mæ nu faen, så da går jeg for den banebrytende debuten «Nord og end» (2000).Se opp for: Ragnar Olsen. Han mener nemlig at det veldig stas med hip hop, etter at det ble fremført på norsk, men etter at han fikk tenkt seg om, har han heller landet på at Tungtvann prøver å gå ham etter i dialektsppråknæringen, og dette lar han selvsagt ikke gå upåaktet hen. Iført blankpussede lappikassa vil han derfor klatre opp på scenen, nappe mikrofonen fra Jørg-1, fyre opp en svær indianerrøyk (i sympati med Sioux- og Kiowa-indianerne) og rappe en nordsvorsk versjon av Body Counts «Cop Killer», under tittelen «Sjut Knut Snut!».

21.45: Gundelach (Scene Veita)

Nei da, det er ikke en ungarsk supperett, men snarere heller en electronicaduo bestående av Kai Gundelach og Pål Ulvik Rokseth, begge velkjente profiler fra Oslos klubb- og musikkmiljø som Villa, Sunkissed, Jaeger og Turkish Delight. Singelen «Spiders» ble straks en klubbhit, og superstjernen Pharrell Williams håndplukket sågar låten til hans radioshow. På Spotify strømmes låtene deres som om de var en elektrisk stol i et normoppløst Texas med Idi Amin som guvernør.

Anbefalt album: Vi går selvsagt for nevnte «Spiders», sånn for å late som det bobler av grundig innsikt her i gården.Se opp for: Poppa Lars fra Tungtvann.- Han har nemlig røsket indianertobakken fra Ragnar Olsen, og nå er han helt vilt forbanna for at Ragnar kuppet showet, og dette er en harme han lar gå utover Gundelach, med følgende utbrudd: «Jaschåå! Schå du trur du e kul som hete Gundelasch! Fåkk åff! Poppa Larsch e eneste Larsch i byyyyen! Hut dæ sørover, tækknosøringkøddesatan!»

22.30: Bastille

«Hvem faen er nå dette slags forbanna skrotinger?», var det sikkert noe uhippe nissetufser som tenkte da de så at RakettNatt hadde booket Bastille. Svar: Det engelske indierockbandet Bastille hadde den mest nedlastede skiva i Storbritannia, med debuten «Bad Blood», som attpåtil har solgt nesten fem millioner fysiske eksemplarer. Bare låten «Pompeii» har hatt over 360 millioner avspillinger på Spotify. Over en kvart milliard, altså. I juni slapp de singelen «Good Grief», som gikk rett inn på B-listen til NRK P3, og nå står de altså her, som headlinere på RakettNatt. Ædda bædda til alle som ikke hadde hørt dem (ingen nevnt, alle glemt).

Anbefalt album: Neste skive kommer ikke før i neste måned, så da går vi for «Bad Blood».Se opp for: Jens Ingvald Olsen. Drita full på loff-filtrert rødsprit, og den rødeste rødvinen som er å oppdrive langs nordøstkysten av Rødehavet, er han helt oppsatt på å vise folket – kamerater! – at sin nye rolle i politisk posisjon ikke har gjort han nevneverdig softere i sine ideologiske klyper. Og derfor vil han storme scenen med «Frihet Likhet Brorskap»-banner, mens han brøler av fulle lungers kraft «Storm Bastille! Storm Bastille!».

Fy faen, for en kveld det kommer til å bli.

Ha en fortsatt finfin festival!