EGIL HEGERBERG (46)Musiker, komiker, skuespiller

– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, før noen kommer og redder deg. Hvilken?– Kanskje «Chocolate and Cheese» med Ween kunne være noe? Eller «Hallå?» med Doktor Kosmos. Ja, kanskje helst den, faktisk.

– Jøss, det var et artig valg. Tror jaggu det var nettopp du som nevnte dette bandet en gang. Det synthbasert rock med smarte og nokså venstrevridde tekster, går det an å si det?– Det er ikke en så dum beskrivelse, nei. Men akkurat den plata er jo mer gitarorientert, fengende, groovy, nyveievete og åttitallsinspirert. De er jo veldig humoristiske, og sånn sett er de jo nært beslekta med det jeg selv driver med, men med mye mer innhold og mye smartere tekster. Jeg lar meg forbløffe av hvordan de kombinerer humor og innhold.

–De gikk jo selv ut og ba fansen, de som bare synes de er morsomme, om å gi faen i å høre på dem, at de faktisk har budskap i tekstene sine, og at de vil bli tatt på alvor. Er dette noe du kjenner deg igjen i, at du har hatt lyst til å brøle det samme til dine egne fans?– Hehe, nei, jeg tenker at jeg ganske tidlig ga opp tanken om å lage noe som var så innholdsbasert at det skulle overskygge tøyset.

–Men du skjønner hva de mener?– Joda, men det er ikke så relevant for meg, som jo mer har fokuset på nettopp tøyset og humoren, noe som dermed er litt selvpåført, kan du si. – For min del er denne typen problem mer knyttet til at enkelte av mine konsertgjengere kan være så drita at de bare i kraft av dét har ødelagt sin konsertopplevelse, og at de da gjerne står foran scenen og brøler i stykker andres konsertopplevelse også. Eller at de begynner å brøle på ønskelåter midt i førstelåten. – Men jeg er ikke så opptatt av at folk skal høre på innholdet mitt, det er jo ikke verdifullt. Så jeg har ikke tenkt å gå ut med «Hold kjeft, dustefans!» riktig ennå.

– Høres ut som et klokt valg. Husker du første gang du hørte Doktor Kosmos-skiva?– Ja, jeg hørte den kort etter den kom ut, i bandbilen på turné med Thulsa Doom. Det var Jacob, vokalisten, som kom med den, og jeg har siden hørt meg gjennom en god del av katalogen. De første platene deres er ikke så helstøpte musikalsk, mer vimsete, tynnere produsert osv., så «Hallå!» er prikken over i-en. Det er jo et slags konseptalbum der de tar for seg hele musikkbransjen fra A til Å, helt ekstremt på kornet.

–Hva var den siste konserten du dro frivillig på?– Siste jeg kjøpte billett til noe var, skal vi se… det forekommer meg at det var noe nå nettopp, hmm… Ja! Tindersticks på hovedscenen til Chateau Neuf!

– Åh, elsker Tindersticks, for et classy band. Var det fint?–Ja, det var veldig, veldig fint. Det var jo på hovedscenen, så utgangsdøra var ganske nært scenen, noe som gjorde at bandet ble plaget av døra som smalt igjen hele tiden. Så da bare ba de folk høflig om å lukke døra forsiktig etter seg hvis de måtte gå ut.

– Nydelig. Britiske gentlemen, ass. Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, hva hadde satt navnet ditt under?–Eeeeehm, ja! Er frista til å si «Sage Francis» med Runaways!

– Åh! Runaways, ja. Det var jo et snasent band! Er det lov på si?– Det er lov å si, hehe, bortsett fra at det er låten «Runaways» med rapperen Sage Francis jeg mente.

– Au! OK, det var litt flaut. Jeg hadde jo ikke hørt om «Runaways»-låten engang. Hahaha! Huff. Du får med deg én ting til på øya. Hva velger du?– Jeg tenker at det som kan skille det behagelige fra det ubehagelige på en øde øy, er å kunne lage litt variert mat, så da kommer det godt med å ha en sånn kombinert damp- og stekeovn. Også burde jeg hatt godt med salt. Kan jeg få det også?

Klart du kan! Jeg er jo ikke kjip heller, og spesielt ikke når jeg driver og dummer meg ut. Da blir jeg raus.

DOKTOR KOSMOS «Hallå?» (2008)