ØYVIND HILMARSEN (44)Daglig Leder, Senter for fjernmåling. Tidligere byrådsleder i Tromsø.
–Hvilken Neil Young-plate tar du med deg på en øde øy hvis du bare får én?– «Live Rust», fra 1979.
Les også: Dette er Neil Youngs 10 beste plater.
– Interessant. Knallbra liveskive, ei av hans mange. Men da lurer jeg selvsagt på hvorfor det ikke ble «Weld» (1991), min personlige livefavoritt?– Nei, det er vel mer en tilfeldighet, men jeg har alltid likt den, siden jeg kjøpte den på Feedback av deg en gang på 90-tallet. Men det er jo et fantastisk knippe låter, fra åpningssporet «Sugar Mountain», via «Cortez the Killer», som også er på «Weld» osv., men det blir nå «Live Rust» på meg.
– Som er helt innenfor, på alle måter! Den CD-versjonen du kjøpte av meg er jo litt amputert, da selskapet skulle presse den inn på en enkelt CD og sine 74 minutter. Vinylen er bedre, og nå har jo Neil selv gitt den ut på sitt eget format, Pono. Har du den?– Hehe, nei, jeg er jo ikke helt sånn lyd-fetisjist som Far selv. Men jeg var nylig hos din kollega Kjetil Vik og hørte på vinyl. Og – klart – det er jo noe annet, og en vakrere lyd. Jeg har også begynt å kjøpe litt vinyl, men mangler platespiller, så da offentliggjør jeg med dette årets julegaveønske.
– Herved formidlet! Denne spalten er raus. Det er jo heller ikke tilfeldig at jeg ringer nettopp deg. Du er fan, ikke bare «liker Neil Young». Husker du hvordan det startet?– Ja, jeg var i militæret i Sørreisa, et lite år i luftforsvaret for å passe på norsk luftrom, og da bladde jeg i Velferdens LP-er, der jeg fant «Harvest», så da satte jeg den på, bare for å sjekke ut, og det ble starten på et langt forhold med Neil Young. Dette var for øvrig i 1992, og senere på året dro jeg for å se ham live på Kalvøya, som var helt fantastisk.
Les Helges anmeldelse: «Etter gullrushet kommer gråstein»
– Det var i 1993.– Nei, det var i 1992, for det var da jeg var i militæret.
– Nei, jeg så ham på Roskilde uka etter, og det var i 1993, med Booker T. & the M.G.'s som backingband. Jeg er hundre prosent sikker.– Hmmm… nja, njo, jo. Ja! Du har vel rett. Ja, det var i 93. Uansett, siden begynte jeg å kjøpe alt det som var tilgjengelig av ham på CD, på sjappa di her i Tromsø. Noe av det som appellerte, foruten alle de sterke låtene, var måten han trakterer gitaren, som nesten er hans andre måte å synge på. Og siden den gang har han fulgt meg i opp- og nedturer, på ferier, fest og annet, som et slags soundtrack til mitt voksne liv.
– Vakkert. Du er veeeeeldig Neil Young-fan. Husker for mange år siden, at du tekstet meg en langfredag, mens jeg lå i 20 minus og fisket ørret på isen midt på fjellet, for å spørre hvilken skive en låt med Neil Young var. Tenker du på Neil Young hele tiden?– Haha! Det hadde jeg glemt. Ja, han er iallfall med meg bestandig, hjemme og i bilen.
– Enn den politiske sjarlatanen Neil Young, da? Mannen har jo blitt trykket til brystet av alt fra kommunister til knallharde republikanere. Appellerer han til Høyre-mannen Øyvind Hilmarsen?– Hehe. Ja, han gjør det, og det er den frihetselskende «politikeren» Neil Young jeg liker. På den foreløpig siste skiva hans, «The Monsanto Years» fra i fjor, tar han et oppgjør med copyright control, og viser seg fram som den frihetselskende personen han er, uansett hvor vanskelig han er å plassere i bås. Når ikke den amerikanske farmeren selv kan bestemme hvor han skal kjøpe sine egne frø, er han ikke fri. Det skriver jeg under på.
– Amen. Hvis du selv kunne ha skrevet en Neil Young-låt, da?– Det hadde jo vært økonomisk klokt å si «Heart of Gold», men jeg lander nok på «Keep on Rockin’ in the Free World».
– Her må vi snakke om elefanten i rommet. Du vet hva?– Haha! Ja, du tenker på at jeg brukte å stå på bordet på Blårock, når den ble spilt over anlegget, eller jeg hadde ønsket den på jukeboksen? Ja, vet ikke helt hvorfor det ble slik, men jeg mener å huske at dere lot meg få lov til det. Det var tider, det.
– Det var det! Tror faktisk det ble innført forbud, på et personalmøte, mot å spille den låten over anlegget mens du var i lokalet. Drar du fortsatt og ser ham live?
– Ja! Jeg har sågar et Neil Young-fond med oppsparte reserver, så jeg kan rykke ut på kort varsel og se ham hver gang han kommer til våre trakter, som nå sist, under Stavernfestivalen i år.
Les også: Falt for Neil Young allerede som 8-åring.
– Andre har bomberom fylt med hermetikk. Du har et Neil Young-fond. Nydelig! Du får ta med deg en Neil Young-relatert ting på øya. Hva blir det?– Hmmm... jeg vil jo ikke kjede meg, så da tar jeg gitaren hans med meg, så kan jeg bruke tiden på å lære meg å spille den som ham.– Jeg legger en Gibson Les Paul i båten og sender deg ut. God jul!
