Til Nordlysfestivalen kom seks strålende russiske operasangere som alle har det til felles at de alle har studert ved Galina Visjnevskaja Opera Centre i Moskva.

I dag arbeider de ved ulike operascener i Russland og verden, blant andre Bolsjoj og Novaya Opera i Moskva, Opernhaus Zürich og Deutsche Opera i Berlin.

Et ekte operaorkester

Sammen med sangerne kom orkesteret fra Galina Visjnevskaja Opera Centre med 42 musikere under ledelse av Andrey Lebedev. Fredag dirigerte han en première på Novaya Opera i Moskva hvor han er fast dirigent for operaorkesteret. Lørdag dirigerte han i Tromsø.

Og det var orkesteret som slo an tonen på denne operakonserten i et feiende flott åpningsnummer med Polonese fra Tsjaikovkijs «Eugen Onegin». Orkesteret framstår med eleganse og en varm og fin klang, homogent og flott.

Og når programmet forlot det instrumentale og satte det vokale i sentrum, viste det seg fram som et virkelig operaorkester med en fintfølende dynamikk og balanse i forhold til ariene og duettene vi fikk høre.

Kraft og følelser

«Power and Passion of Opera», var den godt betegnende tittelen som var satt på denne konserten. Opera er de store følelsenes kunst; kraft, lidenskap og dramatikk får få andre steder utfolde seg så fritt som på operascenen.

Det skal imidlertid gode sangere til for virkelig å gi de store følelsene et troverdig innhold. Og det fikk vi med god margin i denne konserten.

Alt i første arie der tenoren Alexey Tatarintsev sang Lenskys arie fra «Eugen Onegin», ble jeg slått av at her var en kvalitet vi sjelden hører på norske scener.

Én etter én presenterte de seks sangerne seg i arier fra operaer av de russiske komponistene Tsjaikovskij og Borodin, ikke minst fra operaene som nevnte «Eugen Onegin» og «Prins Igor».

Bredde i uttrykk

Vi fikk høre sangere med bredde både i personlig uttrykk og gjennom det som krevdes av dem i tolkninger av musikk med ulikt uttrykk.

Irina Moreva er en sopran med kraft og strålende formidling av det dramatiske, som i hennes tolkning av Lisas arie fra Tsjaikovskijs «Spar dame».

Den andre sopranen, Ekaterina Mironycheva, kan karakteriseres som en mer lyrisk sopran, og er strålende i sine tolkninger av Violetta i både en arie og en duett med Alexey Tatarintsev fra Verdis «La Traviata».

Mezzosopranen Svetlana Shilova imponerer, med et stort register og flott uttrykk. Ikke minst satte jeg stor pris på hennes tolkning av Konchakovnas cavatina fra Borodins «Prins Igor» med et folkemusikkaktig uttrykk i tonespråket.

Vladislav Popov har ei fyldig og flott basstemme, og hans Don Basilios arie fra Rossinis «Barbereren i Sevilla» var et av konsertens høydepunkt.

Barytonen Alexander Aliev er en sanger med ei fyldig, varm stemme gjennom hele registeret.

Totalt sett ble «Power and Passion of Opera» en konsert av en kvalitet det går år og dag mellom hver gang vi opplever i Tromsø. Og det finnes fortsatt noen billetter til søndagens konsert.