«Mari Boine har lagt ut på nye veier»

Mari Boine beveger seg i en ny retning med sitt nye album «See the Woman».
FORANDRING: «Boine har bevega seg bort fra det uttrykket vi er blitt vant til å oppleve henne i sammen med sitt faste band», skriver vår anmelder. 
        
            (Foto: Marius Fiskum)

FORANDRING: «Boine har bevega seg bort fra det uttrykket vi er blitt vant til å oppleve henne i sammen med sitt faste band», skriver vår anmelder.  Foto: Marius Fiskum

Ikke bare er tekstene, med ett unntak, for første gang på engelsk. Også musikalsk er det nye toner som kommer fra tidenes mest markante samiske musiker.

Boine har bevega seg bort fra det uttrykket vi er blitt vant til å oppleve henne i sammen med sitt faste band, hvor ikke minst gitaristen Roger Ludvigsen har vært en sentral premissleverandør. I stedet har hun latt sentrale og aktuelle aktører i det svenske musikkmiljøet spille viktige roller i tilblivelsen at denne plata.

Produsenten Tobias Fröberg synes å ha fått relativt frie hender. Mannen som blant anna har jobba med artister som Ane Brun, Peter Morén og Lisa Ekdahl har gjort sitt til at «See the Woman» er blitt et helhetlig og suverent gjennomført album.

Med seg på laget til innspillingene som i hovedsak er gjort på Gotland og i Stockholm, har hun blant andre hatt cellisten og låtskriveren Linnea Olsson som blant anna har jobba med Peter Gabriel. Andre sentrale musikere på plata er keyboardisten Robert Elovsson som spiller i bandene til Robyn og Veronica Maggio og trommeslageren Lars Skoglund (Lykke Li).

De som er gamle nok til å huske lydbildet på en del av 1980-tallets musikk, som Ultravox, Orchestral Manoevres In The Dark, Simple Minds, Peter Gabriel og andre beslekta band og artister fra den gang, kan med «See the Woman» oppleve ei tidsreise tilbake.

Men selv om det er mange referanser til sounden fra den gang, framstår det her i en modernisert utgave som gjør at Mari Boines utgivelse likevel framstår som flott pop-produkt av i dag.

For første gang har Mari Boine gitt ut ei plate med engelske tekster. Eneste unntak er «Adine & Isak (My Treasures)» som er på samisk, og skrevet av Rawdna C. Eira. Og det er mange av tekstene som ikke er signert artisten selv.

Men det er tydelig at dette er poesi som betyr noe for Boine selv, og hun har plukket dem fra forfattere og artister fra mange kanter av verden. Felles for de aller fleste er at de forteller om ulike sider av et kvinneliv, noen av dem kunne kanskje også handla om hennes eget liv.

Teksten til åpningslåten «Today starts now» er skrevet av australske Donna Williams. To er signert den amerikanske urfolkspoeten John Trudell. Joy Harjo har bidratt med både tekst og musikk til «This is my Heart» og artisten Melanie (Anne Safka) har gjort det samme på «Some say I got Devil».

Når det gjelder melodiene er det er det en større andel som er hovedpersonens eget.

Er det noe Mari Boine ikke skal beskyldes for, så er det å skrive lystig partymusikk. Og det ligger en mild, blå melankoli over «See the Woman».

Noe kan gi meg assosiasjoner til Nick Cave som i låten «Happily ever after». Andre ganger tenker jeg på den nylig avdøde kjempen Leonard Cohen, men det kan handle minst like mye om den teksttunge lyrikken og Mari Boines formidling som selve musikken.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.