Det er visstnok vanskelig å bli profet i eget land, er det mange som sier. Et utslag av dette er mange tromsøband som flytter til Oslo for å bli schvære. Da det var Bel Cantos tur, hoppet de over Tiggerstaden og dro rett til Europas «hjerte».

– Tidlig i 1986 hadde vi spilt inn noen låter som vi sendte rundt til forskjellige plateselskap. Da sjekket vi gjerne hvilke selskap som ga ut de platene vi selv likte. Vi ønsket å være på et indielabel, sier Nils Johansen til iTromsø.

Gåsehud av Annelis stemme

På dette tidspunktet var Bel Canto knapt nok et år gammel og besto først av Johansen selv og Geir Jenssen. Anneli Dreckers ikoniske stemme som ga Johansen gåsehud etter at han hadde hørt den for første gang, var siste biten i puslespillet.

Selv om demokassetter fra Tromsø fant veien til flere europeiske plateselskap, falt valget på belgiske Crammed Disc.

– Det var jo ikke nok å sende inn demokassetter, men vi måtte gjerne banke på døra også. Derfor kjøpte vi oss interrailbilletter og dro fra by til by, sier Johansen og ler.

Spennende periode

Ferden sluttet i Brussel hvor Bel Canto ble boende i noen år.

– Det var en spennende periode. Crammed Disc var riktignok et lite selskap, men med et stort nedslagsfelt og et godt rykte. De ga oss full kunstnerisk frihet, sier Johansen.

Etter hvert som bandet innså at de ikke lenger trengte å bo i Brussel, flyttet de først til Oslo, før de endelig fant veien helt hjem vel ti år etter at de forlot byen. Innen da var trioen blitt til en duo etter at Geir Jenssen, i dag bedre kjent som «Biosphere» forlot bandet rundt 1992.

– Da ble det litt mer plass til forskjellig instrumentering. Jeg har alltid likt å blande musikkstiler og tar i bruk alt med strenger, tangenter og munnstykker for å lage musikken vår. Jeg liker å eksperimentere, sier Johansen med et smil.

Brasiliansk favela

– Dessuten liker jeg å se hva musikerne gjør på scenen. Jeg er ingen fan av å trykke på en knapp, fortsetter multiinstrumentalisten som spiller blant annet fiolin, bass, gitar, fløyte, mandolin og ymse annet.

Så har da Bel Canto reist over hele verden for å spille for en trofast fanskare. Til og med til en brasiliansk favela i byen Salvador.

– Vi turnerte naturlig nok mest i de landene hvor vi ble best promotert, men har også vært i blant annet Japan og Mexico. I Brasil spilte vi for et fattig publikum som ikke hadde råd til å gå på konserter eller kjøpe plater. Der fikk vi oppleve at musikk er universelt, avslutter Johansen.