Godt gjennomført Mozarts Requiem

«Vakker påskekonsert i Ishavskatedralen»

Med strålende solister i spissen ble det en vakker påskekonsert i Ishavskatedralen med Mozarts Requiem som det sentrale verk.
KOR OG ORKESTER: Kammerorkesteret fra NOSO, Vokal Nord og Ishavsguttene samt solistene nede til høyre i bildet under framførelsen av Mozarts Requiem. Foto: Helge Matland 

KOR OG ORKESTER: Kammerorkesteret fra NOSO, Vokal Nord og Ishavsguttene samt solistene nede til høyre i bildet under framførelsen av Mozarts Requiem. Foto: Helge Matland 

Det var en nøktern framføring av Mozarts Requiem dirigent Herbert Böck hadde lagt opp til med NOSOs kammerorkester og Vokal Nord forsterka med nykommeren i Tromsøs korflora, guttekoret Ishavsguttene. Og en slik tilnærming til dette verket kler musikken som på denne måten får lyde med si eiga stemme. Den har styrke nok til stå med heva hode uten å bruke noen store fakter.

Fin balanse

Med et par og tredve musikere, 23 voksne sangere og 12 guttestemmer, blir det en fin balanse mellom det instrumentale og det vokale.

Når det i tillegg er henta inn fire flotte solister som både kler hverandre og musikken, ligger alt til rette for at dette kan bli bra.

Og det blir det. Den østerrikske dirigenten Herbert Böck gjester med denne produksjonen Tromsø for 8. gang. Han kjenner både orkester og kor fra tidligere store kirkemusikalske framføringer. Han vet hva han har å forholde seg til og hva han kan skape med disse to ensemblene.

På innsida av musikken
SOLISTENE: Fra venstre Håvard Stensvold, Alexander Kaimbacher, Sunniva Eliassen og Tromsøs egen Berit Norbakken Solset. Foto: Helge Matland 

SOLISTENE: Fra venstre Håvard Stensvold, Alexander Kaimbacher, Sunniva Eliassen og Tromsøs egen Berit Norbakken Solset. Foto: Helge Matland 

Vi får oppleve ei framføring som kommer på innsida av Mozarts musikk. Dette lever og pulserer med en dynamikk som oppleves som ekte og inderlig.

Det er en eleganse i hvordan Böck forholder seg til Mozarts veksling mellom og sammenkobling av musikalske elementer fra barokken med sine fuger og de for Mozarts mer tidsriktige wienerklassiske elementer.

Requiem ble i denne konserten ramma inn av Adagio og fuge i c-moll, som ble konsertens svakeste del, og det lille musikalske smykket «Ave verum corpus».


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.