Vel blåst, og god fest!

Det var fint med noe helt annerledes, etter den heftige seansen med Midnight Choir, selv om det var krevende å omprogrammere hodet etter den voldsomme opplevelsen.
 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

  Foto: Håkon Steinmo

Paradisbukta, lørdag

THE MODERN TIMES

Tromsøbandet går på scenen roper «Hello Norway!», og vi skjønner at nå skal vi på fest. Bandet er jo som skapt for Buktas siste dag, med sin livsbejaende, durstemte poprock.

Det er tydelig at de har spilt mye live, for det er et velsmurt maskineri på scenen, for anledningen brushet opp med innleide soldater på perk og saksofon. Og de trives veldig godt på der oppe, noe som smitter godt over på publikum, som får siste rest av sola i fleisen, som det perfekte motlys, sett fra bandets side iallfall.

Magnus Vold Jensen er en bra frontfigur, karakteristisk oppstilt med hendene bak på ryggen, og takk og lov ikke noe påtatt mystisk fremtoning, med større interesse for egne sko enn dem som har møtt opp for å se på.

Da en basstreng ryker, håndteres det også med humor og tilsynelatende lett humør. Den mer garasjeinspirerte fortiden deres, fra da de het Red Headed Sluts, er det ikke mye igjen av, og rocken de spiller nå minner om mye av den amerikanske indierocken fra de to foregående tiår, der spesielt The Strokes og Pavement rinner meg i hu. En stram rytmeseksjon gjør dessuten at det aldri blir enerverende skranglete.

Det er kult å se at det spirer og gror i Rock-Tromsø, og The Modern Times er beviset på at det også nytter å være utstyrt med masse selvtillit, og komme seg frem her i landet, og fortsatt ha Tromsø som base. Føler også at dette bandet har flere gir å gå på, og at en litt større katalog med låter vil gjøre dem godt.

Men, herregud, dette er jo bare begynnelsen for dem. Og allerede er de et helt naturlig valg som midterste band på den nest største scenen til landsdelens største og beste rockfestival. Det har de neppe tenkt å slå seg til ro med. Med samme tempo og aktivitet har de sluppet et par skiver til om et par år. Da bør hovedscenen ryddes klar for dem. Med en reservebass på den tekniske rideren. Vel blåst!