«Her er lørdagens Rakettnatt-artister!»

Vel, det er ingen grunn til panikk. Vi gjentar: Iiiiiingen grunn til panikk! For alles hvite, ridende rytter til hest, den historisk rause og omtenksomme superhelten Egon Holstad har gjort jobben for dere alle.

I musikkens, kulturens og alle raketters navn. Egon, altså. For en supergem type!

Hovedscenen

17.30: JULIE BERGAN

Julie Bergan har fått jobben med å sparke liv i festivaltrette festivalrumper på Rakettnatts andre dag, og valget er jo heller ikke akkurat fjernt, da hun for tiden svever på en sky av suksess.

Bare låten «Arigato» har alene blitt streamet nesten 70 millioner ganger (bare på Spotify), hennes nye singel «If You Love Me» ser også ut til å true internett med å knele i elektronisk overbelastning, og tidligere i år varmet hun også opp for Justin Bieber. Og hun er bare 23 år gammel.

Ergo har hun fulgt det klokeste rådet som er i popmusikkhistorien, rådet som aldri slår feil, nemlig at det aller lureste å gjøre for å bli populær er å lage låter som blir skikkelig populære. Da blir man populær, da!

Anbefalt skive: I likhet med de fleste unge artister som nå erobrer alt av strømmetjenester og legger verden for sine føtter, er det – akkurat som på første halvdel av sekstitallet – singler som gjelder. Og har du ikke hørt «Arigato», har du nå muligheten til å bli husket den som streamet låten for syttimillionte gang om du kjapper på.
Se opp for: Julie Alapnes, musiker i blant annet Robaat og Juliet North, samt Fotefar og Boknakaran. For hun skal nemlig ha seg frabedt at noen andre kommer her og julier seg til foran sitt stampublikum og snylter på navnet sitt. Men Julie Bergan har Isberget på sitt parti, og de har for anledningen skiftet navn ti Isbergan (i flertall), og så er hele lurvelevenet i gang. Nå kan festivalen starte!

19.00: BOMBA ESTEREO

Hvis du er av den oppfatning en at det aldri, aldri, ALDERI spiller noe alternativ colombiansk musikk på livescenen i Tromsø, er det bare å klappe igjen surkesaksa, surre gaffatape rundt hele hodet, ta på deg betongsko og hoppe fra Domuskaia. Og dette er ene og alene på grunn av Bomba Estereo.

Her hadde jeg tenkt å late som jeg hadde skikkelig peiling på den colombianske alternativscenen, men det er bare å resignere og innrømme at navnet var totalt ukjent inntil de dukket på RakettNatt-plakaten. En kjapp research på dem viser uansett at de har gjort seg sterkt bemerket, spesielt i Sør-Amerika, og i 2010 ble de av MTV tildelt en pris for «Best New band in the World», og en lignende pris ble også gitt to år senere.

Tenk, MTV handlet en gang om musikk! Tiden flyr. Hva musikken deres kalles, lurer du kanskje på? Jo, det er hva de selv beskriver som «electro vacilón electro tropical». Så vet du dét.

Anbefalt skive: Etter å ha nilyttet meg gjennom alle sjutommerne og albumene, har jeg landet på at det nok uansett er smartest å sjekke ut den blodferske sisteskiva deres, «Ayo» (som er nordcolombiansk slang for majones laget av andefett).
Se opp for: Nora Kiil og Ola Rokkones, forhenværende festivalsjefer for latinfestivalen No Siesta Fiesta. De vil stå med ryggen mot scenen og arrogant rope gjentagende «Jæææææævla rip-off!»

20.45: SONDRE JUSTAD

Justad kan trygt kalles en komet i Pop-Norge. Først måket han ut fire singler, som alle ble hits, streamet flere millioner ganger og spilt overalt på radio, og så kom debutplata som bare fulgte opp suksessen, med påfølgende Spellemann-nominasjoner og et kobbel av kritikere som løftet han ytterligere opp. Skiva lå i over et år på VG-lista noe som ikke akkurat er hverdags.

Anbefalt skive: «Riv i Hjertet» (2015), da denne fortsatt er hans eneste fullengder.
Se opp for: SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes, som er her i dag også. Torgeir er rasende på Sondre, for han vet at han er fra Henningsvær, og da mener Torgeir at når du er fra Henningsvær, så har du faen ikke tiden til å drive med sånn derre poppesyngetulleopplegg. Da skal det snakkes politikk! SV-politikk! Og da skal det synges SV-musikk. Derfor stormer han scenen, røsker mikrofonen fra Sondre, bruker en tørrfisk som imaginær mikrofon og prøver å få publikum med på samstemt allsang av «Torskevisa», med åpningsstrofa «En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær». Så sparker Sondre han i ræva og ned og scenen, mens kan kvitterer et seiersrusa «Faderullan dei, faderullan dei, faderullan dullan dei».

22.45: YEARS & YEARS

Selveste grande finale i kveld, og festivalens store headliner denne lørdagen er britiske Years & Years. Londontrioen har solgt bøtter av skiver, og har ifølge arrangøren vært innom kommersielle topp 10-lister i over 20 land. I Norge også, da debutskiva «Communion» lå på tiendeplass på VG-lista i ei sommeruke i 2015.

I hjemlandet har både dagspressen og musikkpressen vært ganske harde i klypene i omtalen av dem, så får vi se hvem som har rett når de nå skal vise sitt hittil nordligste publikum hva de har å levere. Years & Years blir betegnet som elctronica, men bruker også analoge trommer og slikt live.

Anbefalt skive: Har bare gitt ut ei, den allerede nevnte «Communion» (2015)
Se opp for: Helt elendig kledte rockere som normalt holder til i sørbyen. De har nu subbet seg bortover i regnværet på tøysko, i gjennomvåte denimjakker, og når det de tror er Yeah Yeah Yeahs begynner å spille electronica, klikker de, med uante, katastrofale følger. Rakettkiosken kommer virkelig til å få kjørt seg.

Satellittscenen

18.15: BISSE

Når du heter Thorbjørn Radisch Bredkjær, skjønner du at det ikke nytter å bruke ditt eget navn som artistnavn, og kaller du deg heller for Bisse.

Bisse er temmelig ukjent her på berget, og selges inn av Rakettnatt som psykedelisk rock, som er litt vanskelig å være enig i, spesielt når Danmark er selve ledestjernen i psychrock for tiden, med navn som Spids Nøgenhat og De Forbandede som brillefine eksempler.

Selv oppgir han Kendrick Lamar og Nick Cave som likeverdige inspirasjonskilder, og musikken er ganske skrudd og eksperimentell pop, men som har gitt ham bra åtgaum i hjemlandet, der Bisse har blitt hypet kraftig, med påfølgende spillinger på Roskilde-festivalen osv.

Ergo må du komme og selv finne ut om dette er en sprek wurst eller ei slapp rødpølse.

Anbefalt skive: Det er totalt fem skiver ute, og siden den dype Bisse-innsikten hos undertegnede er litt fraværende, tar vi sisteskiva, «Højlandet» (2016), da vi regner med den er godt representert i repertoaret. Dessuten er det såpass fremoverlent av en danske å gi ut ei plate med den tittelen, at det i seg selv er tommelen opp.
Se opp for: Diverse valgkampstrateger, som nå begynner å bli ganske desperate, og da tyr de alltid til humor. Skikkelig god politisk valgkamphumor. Og da gjelder det å skrive masse limericks, der man prøver å finne ord som rimer på Bisse. Disse? Klisse? Nisse? Vet vel faen ikke jeg! Jeg er da ingen valgkampstrateg!

19.00: AFRICAN SUNZ

«African Sunz er afrikanskfødte Kimani Sunz & Balita Sunz. Duoen opptrer både på norsk, engelsk, fransk og swahili, og demonstrerer en kontinental, annerledes men absolutt tilgjengelig sound. De har jobbet med blant andre Stella Mwangi, Karpe Diem og Adminarl P, og er kjent for å levere eksplosive liveshow», skrev Trænafestivalen da de spilte der.

Det ville jo være ganske sinnssykt om den beskrivelsen ikke skulle passe nå også, og så fall frasier jeg meg alt ansvar og ber alle sende rasende og illsinte klagebrev til Træna. Med flaskepost.

Anbefalt skive: Har bare gitt ut singler, hele tre stykk i år, der «Mingele» er den som er strømmet flest ganger. Ergo går vi for vinneren.
Se opp for: En ellevill krangel mellom hippe VIP-festdeltagere og illsinte nynazister, som vil barke sammen i møljeslagsmål, over krangelen om hvorvidt «Mingele»-singelen er en hyllest til Mengele eller å mingle.

21.45: MARI BOINE

Tre Spellemannpriser, Ole Vig-prisen, Finnmark fylkes kulturpris, Samerådets ærespris, Pillarguriprisen, Nordisk råds musikkpris osv. Hun er trykket på norske frimerker, i 2009 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke» osv.

Som om ikke dét var nok, ble hun i 2013 utnevnt til statsstipendiat over statsbudsjett, og i 2015 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Så: Trenger du flere grunner til å skjønne at vi har med en av landets mest anerkjente musikere å gjøre?

I så fall er det sannsynligvis ikke håp uansett, så får du bare sitte hjemme og spille Banana Airlines-kassettene dine, mens du spiser marshmallows og prøver å blåse tyggisbobler. Som du ikke får til. Tølper.

Anbefalt skive: «Gula Gula» (1989). Gjennombruddet, og plata som var å finne i minst annethvert studenthjem på begynnelsen av nittitallet, attpåtil hos mange hardbarka og durkdrevne rockere.
Se opp for: Som noen så glitrende sa da hun spilte på Buktafestivalen i 2014: Se opp for NRKs Per Kristian Olsen. Han vil nemlig stå foran scenen og rope «Næh! Dette er bare ripp off fra Nils-Aslak Valkeapääs første vinyltitommer. Og den har jeg! Sa jeg at jeg hadde den, forresten? På vinyl, altså! For tenk at den har jeg! På vinyl!» Se deretter opp for Mari Boine, som vil gå ned fra scenen og banke ham gula gula og blåa blåa med mikrofonstativet.

God festival! Kjærlig hilsen, og kos og klemz, fra Egon.