Ikke et dårlig råd, men det viste seg at et ikke var helt nødvendig i Taylors tilfelle:

– Den akustiske gitaren lå igjen hjemme. Sammen med de ensomme, såre soloene og mesteparten av de innadvendte, melankolske låtene. Det gikk på boogie, heavy blues og bluesrock, musikk ut fra samme strøm som elektrifiserte oss via Cream og Led Zeppelin. Ispedd plutselige jazzskift. Med bandets enorme spennvidde som ekstra attraksjon når det jevne trøkket begynte å gå over i standard bluesrock, skriver Truls Meland i «Tromsø» den 7. april 1989 om konserten på Nobile den 3. april.

Ifølge en anonym kommentar fra en publikummer på Nobile «begynte han på fullt, og skrudde deretter opp». Et lite «These go to eleven»-øyeblikk der, med andre ord.

Taylor som hadde spilt med The Rolling Stones siden 1969, sluttet uventet i desember 1974 etter å ha bidratt på udødelige utgivelser som «Let it Bleed» (1969), «Sticky Fingers» (1971) og «Exile on Main St.» (1972). Han fikk ingen venner ved å slutte på den måten og mange trodde han sluttet for å satse på en solokarriere. I et intervju i dokumentaren «Crossfire Hurricane» (2012) innrømte han imidlertid at han håpte å beskytte familien sin og seg selv fra hans heroinavhengighet ved å slutte i bandet.

Best of Rolling Stones?

Til tross for den brå avskjeden snakker hans tidligere bandkamerater fortsatt pent om Taylor og hans bidrag til Rolling Stones’ musikk den dag i dag.

– Jeg synes fremdeles at Mick er en flott fyr. Det vi lagde sammen er musikalsk sett noe av det beste vi noensinne har gjort, sa trommeslager Charlie Watts i 1998.

Ville starte på nytt

Konserten i Tromsø var bare Mick Taylor Bands femte konsert og Taylor selv var på vei tilbake etter mange års tung avhengighet.

– Vi skal spille så mye som mulig i et par-tre måneder, så skal vi gjøre en LP. Det har ikke vært lett å komme inn i bransjen igjen etter så mange år, sa han til «Tromsøs» Helge Matland. (Kulturredaksjonen sendte to mann, også kjent som hele kulturredaksjonen, for å dekke konserten, må vite ...)

Mick Taylor Band tok aldri av, til tross for åpenbare kvaliteter, men Taylors bidrag til rockehistorien er solid likevel. Fra han startet hos John Mayall som femtenåring til hans relativt nylige «gjenforening» med Stones hvor han har deltatt på flere verdensturneer, må han vel kunne sies å være en rimelig vellykket rockegitarist.

LES ALLE Feedbacks musikkminner