Mens den årlige debatten om kjønnsbalansen på norske festivalscener går sin vante gang, kan Rakettnatt skilte med 66 prosent kvinnelige artister på scenen 24.–25. august. «Kvinnelig artist» inkluderer band med kvinnelige frontfigur, som «Isák», bandet som frontes av Ella Marie Hætta Isaksen.

– Jeg sitter ikke og tenker at jeg skal booke kvinnelige artister. Det viktigste er å skape et engasjerende program som publikummet vårt vil ha, og så er det en positiv bivirkning at det er blitt mange kvinnelige artister på plakaten i år, sier Hallvar Agersborg i Rakettnatt.

20 prosent i snitt

Ifølge Fedrelandsvennen, som fant 20 prosent kvinnelige artister på årets Skral Festival, er tendensen lik for hele Norge. De ferskeste tallene er fra 2016, hvor Nasjonal arrangørstatistikk viste at det var 20 prosent kvinnelige utøvere på festivalscenene.

Ifølge Agersborg i Rakettnatt er det ingen grunn til at det skal være slik.

– Vi har ingen problemer med å finne populære kvinnelige artister, og vi finner dem også innenfor ulike sjangre, sier han.

– Hvis det kun står 20 prosent kvinnelige artister på scenen i løpet av en festival, så representerer ikke det virkeligheten. Jeg mener det innenfor de aller fleste musikksjangre er mulig å ha kjønnsbalanse på scenen. Innenfor populærmusikk, som er det vi driver med, er det iallfall mange nok artister å velge mellom av begge kjønn, mener Agersborg.

18 prosent på Bukta

Festivalsjef i Bukta, Marianne Saus, sier at hvis du regner band med kvinnelige artister var Buktafestivalens prosentandel 33 prosent i sommer, mens hvis du regner band med kvinnelig frontfigur er andelen 18 prosent.

– Vi skulle gjerne hatt en større andel kvinnelige artister på Bukta, men rock er en mannsdominert sjanger og vi har lagt inn flere bud på kvinnelige artister som ikke har gått inn, så det handler både om tilfeldigheter og tilgang på kvinnelige artister som gjør at tallene er slik som de er, sier hun.