I baren nede i Sjøgata - midt mellom de to scenene - står det to nesten flyvende hollendere og serverer øl. Francine Verbeek (20) og Matthias Müller (20) studerer ett semester i Nord-Norge sammen. De roser frivilligavdelingen til festivalen.
- Dette er en godt organisert festival, forteller Müller, som studerer biomedisin ved UiT.
God utsikt
For Verbeek var det sosiale aspektet avgjørende for at hun meldte seg som frivillig.
- Man møter mange folk. Det er en fin blanding av nordmenn og utenlandske mennesker. Det er en veldig fin atmosfære her, sier hun, mens regnet slår ned i bakken utenfor barteltet.
Ved festivalutgangen i krysset Sjøgata/Bispegata, står Cecilie Ingebrigtsen (21) og Leah Håland (20). De passer på at ingen uten festivalarmbånd kommer seg inn på området. Ingebrigtsen mener at det er vel så morsomt å være frivillig som festivalgjenger.
- Vi får jo sett alt som skjer på Satelittscenen fra her vi står.
Vaktpartneren mener også at det sosiale er flott, før hun legger til:
- Så er det jo en bra måte for oss studenter å få med oss festivalen gratis.
På dugnad
På motsatt side av festivalen, ved hovedinngangen i Storgata, står det en gjeng og sjekker sekker og armbånd. En av dem, Peder Ørbeck Sørheim (22), er på dugnad for volleyballklubben BKT.
-Selv om jeg er med på et dugnadslag fra klubben, anser jeg meg selv som en vanlig frivillig. Vi har faktisk vært med hvert år siden starten for fire år siden.
Han synes det er stemningen som gjør festivalen.
-Vi i inngang møter jo alle som kommer til festivalen. Her er det mye «happy people». Det er veldig sjelden det er dårlig stemning.
Sørheim rekker også å skryte litt av laget han er medlem av.
-Jeg merker at vi blir flinkere for hvert år som går. Vi er blitt mer rutinerte, forteller den ivrige volleyballspilleren.