En rekke norske partisaner fra Finnmark kjempet for «feil» alliert, nemlig Sovjetunionen, under andre verdenskrig. I dokumentaren «Alt hva fedrene har kjempet», av filmskaper Hilde Korsæth, leter Karl-Fredrik Figenschou (79) etter sannheten om faren, Ragnvald Figenschou fra Sør-Varanger, sin fortid som hemmelig sovjetisk etterretningsagent.
Såre historier
Foran en fullsatt Cafe Sånn, fortalte Korsæth og Figenschou om filmen, mens UiT-historikerne Kari Aga Myklebost og Stian Bones, samt NRK-journalist Per Kristian Olsen og lege og lokalhistoriker i Kirkenes, Harald Sunde, fortalte om partisanerhistorien i Finnmark.
– Vi ville høre de annerledes, såre historiene, sa Korsæth til publikum, som kom for etterprat på kafeen etter Tromsø-premièren på dokumentarfilmen.
Da hun selv kom til Finnmark for første gang i 1985, fikk hun «sin historie snudd på hodet».
– Det var så mye jeg ikke visste! Det er så mye som ikke har fått sin rettmessige plass i den nasjonale historiefortellinga om krigen. Som filmskaper har jeg et visst ansvar, sa hun.
Hun håper at filmen kan bidra til å vise nyanser i fiendebildet og retorikken som brukes når det er snakk om Russland.
– Det er ikke bare svart-hvitt.
Farlig arbeid
Partisanene ble opplært til å drive etterretning, og til å rapportere om skipstrafikk og tyske tropper. Den norske kysten og området rundt Kolahalvøya bandt øst og vest sammen, og var en viktig livsnerve for Sovjet. Det var dermed svært farlig for Tyskland om noen kunne true konvoi-trafikken i Atlanterhavet og langs kysten, fortalte UiT-historiker Stian Bones.
– Det var et betydningsfullt, og farlig, arbeid de la ned, sa han.
Lokalhistoriker og lege i Kirkenes, Harald Sunde, er forlegger og jobber med boka «I partisanenes fotspor» som kommer ut i høst. Han var en del av panelet etter filmpremièren.
– Det er seierherrene som skriver i historien, og derfor har ikke samarbeidet med Sovjet blitt fortalt. Dette er et forsøk på å holde historien i live, for å takke partisanene for det de har gjort, sa han.
Omfanget av partisaner har vært uklart, men man mener at det var omtrent 80 personer som fikk partisanopplæring på sovjetisk side. I tillegg hadde de rundt 120 hjelpere i Norge. Totalt ble 62 av dem drept, og mange titalls arrestert, ifølge Bones.
Nasjonal historie
Nå er både Korsæth og Figenschou glade for at filmen er ute. Begge var til stede under etterpraten søndag ettermiddag.
– Vi har fått en bekreftelse på at dette er en historie som berører flere. Det er en del av den nasjonale historia, og den er underkommunisert. Selv i Kirkenes er det mange som ikke kjenner til den, sier Korsæth til iTromsø.
– Denne historia har ikke kommet inn på pensum enda, selv om Kong Harald påpekte at det måtte det, allerede i 1992, legger hun til.
Tilbakemeldingene har, ifølge Korsæth og Figenschou, vært gode.
– Folk synes det er interessant, men de har også blitt berørt. Forhåpentligvis vil det gi motivasjon til å få mer kunnskap, sier Korsæth.
Figenschou medgir at han måtte gå flere runder med seg selv før han takket ja til å stille opp i dokumentarfilmen. Det var mye følelser involvert i avgjørelsen om å stå fram med sin historie.
– Grunnen til at jeg sa ja var at ingen visste noen ting – ikke engang min egen familie. Nå håper jeg at vi når ut til mange, spesielt sør i Norge, der få kjenner historien, sier han.
– Nå er det godt at filmen er ute, og alle er så positive. Se bare her, så mange gode tilbakemeldinger vi får, sier han, mens en rekke publikummere klapper han på skuldra, tar han i hånda eller gir en klem.
– Det er mange som har lignende historier, men de tør ikke komme ut med dem.