For tiden jobber den verdenskjente artisten og produsenten Wyclef Jean først og fremst med innspillingen av sitt nye plateprosjekt «Wyclef goes back to school», et prosjekt hvor artisten reiser rundt i USA og rekrutterer unge, musikalske talenter ved universiteter og college.

– I dag må man enten oppdage talent på internett eller oppsøke dem selv. Siden mange i dag slår gjennom via kanaler som Youtube og reality-konsepter, ønsket jeg å begynne å jakte på talenter, som man kanskje ikke finner der. I dag er ikke plateselskapene like opptatt av artistutvikling som de var før, først og fremst hva som skjer «online», og det ønsker jeg å gjøre noe med, sier Jean, og forteller videre at han skal gjøre det samme i blant annet Afrika og Brasil.

Interaktiv med publikum

Fredagens konsert på The Edge er en del av hans «Carnival»-tour, som har gått sin seiersgang over hele USA. Under konserten vil han ta oss med på en reise i en tidsmaskin gjennom hele hans karriere.

– Min «Carnival»-tour er inspirert av Quincy Jones som tar med publikum på en reise. Vi starter i 1996 og avslutter i 2018. Publikum vil være med fra starten og min tid som DJ, via Fugees og Santana til Shakira og musikken jeg jobber med i dag. Jeg vil fungere som en slags produsent underveis og ha med meg mange overraskelser. Det kommer til å bli veldig høy energi og allsangfaktor. Jeg er en karnevalmann og tar med det beste av alle kulturer på et sted, forklarer Jean.

I tillegg kommer han til å være svært interaktiv med publikum, derfor oppfordrer han unge talenter til å ta turen.

– Jeg spiller på lag med publikum, og det er ikke umulig at folk får lov til å komme på scenen. Jeg liker å ha det gøy med dem som er på mine konserter, påpeker han.

Egen Netflix-film

Når Jean kommer til Tromsø er det for første gang.

– Jeg har spilt en del ganger i Norge, men ikke der. Da vil jeg prøve å være «turist» og dra på sightseeing, og ikke minst smake på lokal mat, det synes jeg er veldig bra.

– I Tromsø er det veldig mange som er engasjert i «Prosjekt Haiti», har du hørt om det?– Ja, det har jeg og de folkene kunne jeg gjerne tenke meg å møte.

I disse dager holder Netflix på å lage animasjonsfilm om Jeans første leveår, da han bodde på Haiti, før han flyttet til USA.

– Den utvikler seg til å bli veldig bra. Det er jo en slags Askepott-historie, som jeg håper og tror det kan være inspirerende for folk fra alle deler av verden. Den handler om det å vokse opp i ekstrem fattigdom, men samtidig ha en rik fantasi.

Filmen vil, i kjent «Disney»-stil, være en musikal.

– Det er ny form for kultur og musikk jeg tror mange unge ikke har ført her. Akkurat som med eksempelvis «Lion King», vil denne animasjonsfilmen introdusere ny kultur gjennom et format de kjenner, altså filmen. Her får jeg lov til å vise røttene mine fra Haiti og det er jeg veldig glad for, sier Jean.

– Finnes ingen musikksjangre

Wyclef Jean er viden kjent for å jobbe innenfor utallige musikksjangre, veldedighetsarbeid og har til og med prøvd seg som presidentkandidat for hjemlandet Haiti.

– For min del finnes det ingen musikksjangre. Det finnes kun bra musikk og drittmusikk. Da Fugees begynte sa folk at det vi holdt med ikke var hip hop fordi vi sang og spilte instrumenter. Eller at man ikke kan synge fordi man kommer ghettoen. Vel, det stemmer ikke. Min ideologi som produsent er at det ikke handler om sjanger, men musikk.

– Ser meg aldri tilbake

– Hvordan klarer du hele tiden å gjøre «noe nytt»?– Quincy Jones var over 50 år da han samarbeidet med Michael Jackson, og jeg er bare 49 år. Jeg jobber og ser meg aldri tilbake. For min del har det aldri vært viktig å være øverst på listene, jeg er opptatt av å skape bevegelse og holde meg inspirert hele tiden. Det gjør jeg ved å kjenne pulsen på de unge musikerne og lytte til dem. Om folk bare skulle snakke om hva jeg gjorde i 96 eller den gangen jeg prøvde å bli president, uten at jeg holdt med på noe nytt, ville det vært fryktelig kjedelig.

For Jean er det derfor viktig hele tiden å følge med i tiden og holde seg oppdatert.

– For min del er det fascinerende å holde meg i sentrum av kultur og relevans, ikke leve i fortiden. Jeg er ikke den karen som bare bygger raketten. Jeg tar den til månen, går ut av den og prøver å finne ut hva verdensrommet har å tilby meg. Det stopper aldri for meg.