TIFF-aktuell film om reindriftskonflikten på Kvaløya: – Filmen er en slags nordisk western

Fridtjof Kjæreng har laget film om nordmannen som tok over et reindriftsområde på Kvaløya. Regissøren fascineres av personer som går sine egne veier og ikke ukritisk lar seg forme av samfunnet de lever i.
VENDT HJEM: Fridtjof Kjæreng vokste opp på Sør-Tromsøya og etter 25 år i Oslo flytta han hjem igjen for et par år siden. Denne uka er han TIFF-aktuell med «Reindrømmen», historien om Reiulf Aleksandersen som tar over et helårs reindriftsområde på Kvaløya.
Begge foto: Frank Lande 

VENDT HJEM: Fridtjof Kjæreng vokste opp på Sør-Tromsøya og etter 25 år i Oslo flytta han hjem igjen for et par år siden. Denne uka er han TIFF-aktuell med «Reindrømmen», historien om Reiulf Aleksandersen som tar over et helårs reindriftsområde på Kvaløya. Begge foto: Frank Lande 

Fridtjof Kjæreng sitter på et klipperom på NRK sør på Tromsøya med materialet til det som skal bli en TV-serie på seks episoder på 40 minutter hver som skal vises på NRK til våren.

En 58 minutter lang film kalt «Reindrømmen» basert på samme materiale skal vises på TIFF denne uka, og handler om Reiulf Aleksandersen som drømmer om å bli reineier.

BLIR OGSÅ TV-SERIE: Fridtjof Kjæreng sitter i NRK-bygget og redigerer det som skal bli en TV-serie på seks episoder à 40 minutter som kommer på NRK til våren. Råmaterialet er det samme som danner grunnlaget for den TIFF-aktuelle dokumentarfilmen «Reindrømmen», men vil også inkludere kampen om vindmøllene på Kvaløya. 

BLIR OGSÅ TV-SERIE: Fridtjof Kjæreng sitter i NRK-bygget og redigerer det som skal bli en TV-serie på seks episoder à 40 minutter som kommer på NRK til våren. Råmaterialet er det samme som danner grunnlaget for den TIFF-aktuelle dokumentarfilmen «Reindrømmen», men vil også inkludere kampen om vindmøllene på Kvaløya. 

Reiulf er ikke samisk og har derfor ingen rett til å drive med rein, men får likevel drømmen oppfylt da hans samiske kone Risten Turi Aleksandersen får mulighet til å overta et reindriftsområde på Kvaløya.

– Siden han var syv år gammel tilbrakte Reiulf sommerferiene hos Gaup-familien ved Reisavannet heller enn sammen med sin egen familie fordi han likte så godt å holde på med rein. For hans del var det drømmelivet, forteller Kjæreng.

LES ANMELDELSEN AV «REINDRØMMEN» HER

Konflikten med Kitti-familien

Regissøren beskriver «Reindrømmen» som en nordisk western med reindrift på Kvaløya som et episke rammeverk for historien.

Det er også duket for et oppgjør på ei øy som ifølge Per Lars Kitti ikke er stor nok for to reindriftsfamilier.

Kitti-familien har i årevis forvaltet de to reindriftsområdene som finnes på Kvaløya, men da Per Lars Kittis kusine selger sin del av øya til Reiulf og Risten Turi Aleksandersen, blir det kollisjon mellom to ulike renkulturer.

Kitti har sin samiske familiebakgrunn fra svensk side, mens Risten og Reiulf kommer fra Kautokeino.

– Vi følger også Per Kitti i filmen, og han er ikke så glad for nye folk og mener at det ikke er plass til to reindriftseiere, sier Kjæreng.

En betydelig del av filmen handler om at Kitti går til rettssak for å stanse dem, noe som gjør Reiulfs fremtid enda mer usikker. I tillegg kommer konfliktene med etablering av vindmøllepark på øya.

– Kampen om vindmøllene er ikke med i filmen fordi det ikke var noe å filme der i tide til at filmen skulle være ferdig sommeren 2018. Når jeg nå klipper en TV-serie som skal vises på NRK, så vil også denne konflikten bli tatt med, forklarer han.

LES OGSÅ: Kjemper mot vindmøller

– Kan aldri forstå samisk kultur

Fridtjof Kjæreng har nesten 30 år bak seg som regissør og produsent i film- og TV-bransjen.

Han har blant annet laget dokumentarfilmene «Snøhulemannen» (2010) og «En prest og en plage» (2014), TV-serien «Snøballkrigen» og er kjent for å ha lansert Lars Monsen på TV.

– Hvorfor ville du lage film om Reiulfs drøm om å bli reineier?

– Jeg har alltid vært interessert i villmarkslivet så Reiulfs tilværelse tiltrakk meg. I tillegg liker jeg ikke å gjøre det samme to ganger, så jeg forsøker å finne nye utfordringer faglig, noe jeg kan strekke meg etter, sier han.

Utfordringene har vært å gå inn i «det samiske» som han beskriver det:

– Jeg er ikke samisk og kan aldri fullt ut forstå kulturen. Jeg snakker heller ikke språket og det har vært en stor begrensning for meg. Ofte lot jeg bare kameraet gå da de snakket samisk, så lenge de visste at de ble filmet, og så fikk jeg det oversatt senere. Mitt inntrykk fra før har vært at reindriftssamene ofte er lukkede og privat om problemer og sjelden uttaler seg til utenforstående, men det har ikke ført til problemer her.

LES OGSÅ: Kitti tapte mot staten

– Nesten en forutsetning

– Du virker opptatt av mennesker som lever utenfor A4-skjemaet, som i «Snøhulemannen» hvor en mann lever i fjellene. Hvorfor tiltrekkes du av slike mennesker?

– Jeg har alltid vært interessert i folk som tar egne standpunkt og ikke ukritisk lar seg forme av samfunnet de lever i. Det er også spennende for meg fordi jeg lærer noe nytt både om personene jeg portretterer, om verden rundt meg og om meg selv, sier han og legger til:

– Det er nesten en forutsetning at dette er til stede for at jeg skal orke å lage film.