10 personer du garantert vil møte på Rakettnatt

Det blir ikke Rakettnatt uten at disse er blant publikum.
AVSPASERINGS-ARNE OG MDMA-MAREN: Kjenner du deg selv eller andre igjen i en av disse personene? 
        
            (Foto: Trond Tomassen)

AVSPASERINGS-ARNE OG MDMA-MAREN: Kjenner du deg selv eller andre igjen i en av disse personene?  Foto: Trond Tomassen

«VIP-Vegard (58)»

Vegard jobber i et firma innenfor eiendom som samarbeider med festivalen. Han har derfor fått gratisbilletter og gratis tilgang til VIP-teltet hvor man kan bade i sprit blandet med energidrikk, og andre herligheter.

Sist gang Vegard betalte for en konsert var under «We love the 90s»-konserten på The Edge og dersom ikke E-type står på programmet så er han egentlig ikke så interessert i å høre på musikk. Før noen har kalt Sivert Høyem «kongen av Stortorget»har han allerede drukket så mye og minglet med så mange at han også har tømt teltet både for kvinnelig klientell og sprit.

Når han velter seg ut området i den litt for trange dressen går han likeså greit straka veien til Heidis Bier Bar. Hans eneste minne fra kvelden ender opp med å være et bilde fra fotoautomaten på nevnte utested hvor han tar den ene danseren til Icona Pop på puppen.

LES OGSÅ: 10 personer du garantert vil møte på Bukta

«Grønne-Guri (23)»

Guri er kommunikasjonsansvarlig for kommunens friluftsrådgiver, og har – sin store kjærlighet for musikk til tross – et høyst anstrengt forhold til festivaler. For festivaler koker jorda med alle artistene som kommer hit med fly.

Tenk på alle publikummere som kjører buss til festivalen i stedet for å jogge!

det være fisk i sushien og kjøtt i kebaben?

Hvordan skal det gå med ugresset i Torghuken med alle folkene og alt det tekniske utstyret?

Og hva med det helikopteret Sondre Justad har bestemt seg for å synge hele konserten fra, hundre meter over festivalområdet? Enn om det går på diesel!

Drømmer om en akustisk festival på havet, drevet på bølgekraft.

LES OGSÅ: Dette er fredagens Rakettnatt-artister

«Nettverks-Narve (43)»

Narve elsker å bygge nettverk, og ingen steder er bedre til dette enn hippe musikkfestivaler. I år er han på sponset firmavorspiel før begge kveldene, men gleder seg mest til de blir ferdige alle de slitsomme utendørskonsertene med band og artister han aldri har hørt om, så han kan komme seg innendørs på The Edge, kjenne lyden av tisset som treffer hardt porselen, mellom slagene der han svinser og mingler mellom (særlig de litt for unge kvinnelige) festivaldeltakerne og deler ut tradisjonelle visittkort på trykket papir, samt små plastposer med lynlås og et udefinerbart innhold.

Går alltid på fest med Unge Ferrari-skjorte og påskriften «Jeg bruker aldri kondom».

«MDMA-Maren (24)»

MDMA-Maren bruker ikke mye penger på øl når hun skal på festival, som man kanskje forstår. Hun kler seg som om Rakettnatt var en gigantisk nattklubb med magetopp (som det het på 90-tallet), cargobukser, masse smykker og neonfarget tilbehør.

Uansett hvilken musikk som spilles, om det er Madrugada eller Unge Ferrari, så danser Maren som om det er hard, hard trance som kommer ut av høyttalerne. Det er ei heller aldri for tidlig for en glowstick. Maren er i ekstase hele kvelden og skal klemme alle hun møter og overøse de med kjærlighet, dersom du oppdager henne i dokøen må du derfor være forberedt på å få intimsonen utfordret.

LES OGSÅ: Disse var på Rakettnatt Global

«Snapmamma-Silje (38)»

Snapmamma-Silje har fått tre unger på rappen og har ENDELIG fått barnefri til å dra på festival med «gubben». Etter å ha kvelt nedpå en flaske rosé hjemme før festivalstart har hun tatt på seg sin mest knallfargede allværsjakke og rettet nesa mot festivalen. En flaske vin for mamma Silje er det samme som tre flasker for oss andre.

Silje er ikke så ofte utenfor barne-bobla og benytter derfor enhver mulighet til å dokumentere ALT som foregår på festivalen, helst i form av video, på samme vis som hun dokumenterer avkommet sitt til enhver tid.

Vi snakker mange, lange videoer – spesielt av konsertert og toalettkøer.

I tillegg hyler hun høyest av alle – noe som naturligvis dokumenteres flittig, spesielt når Sivert og Sondre kommer på scenen.

«Student-Sander (20)»

Sander har forvillet seg helt fra Lillesand og til Tromsø hvor han skal studere sosialantropologi.

Han har drukket hver dag under fadderuka og er både skjelven, sulten, blakk og sliten. Converse-skoene som var så hvite, fine og rene da han kom til Tromsø har blitt til noen mørkebrune tøylefser. Sander skulle egentlig være frivillig, men forsov seg til påmeldingen og må derfor være betalende publikummer, noe som naturligvis på lang sikt vil svi i lommeboka.

Likevel tar han festivalen som en helt og selv om fremtiden ser mørk ut, fylt med spagetti à la capri tenker han YOLO og at skolebøker – det kan han kjøpe når neste storstipend kommer. Før Sondre Justad har fått sagt «Æ» eller «Mæ» har den stakkars studenten blitt utvist fra festivalområdet tre ganger for overstadig beruselse. Han har mistet den ene, lurvete, skoen sin, telefonen og lommeboka og står å hulker etter mamma utenfor Narvesen.

«Madrugada-Marthe (49)»

Marthe har sett 23 konserter siden 2001. Den ene var med Marcus & Martinus (som oppofrende stemor til ekstypen), én med Kari Bremnes under Vinterfestuka i Narvik på nittitallet, 11 av dem er solokonserter med Sivert Høyem og 10 med Madrugada (hvorav 7 er siden januar i år). Marthe elsker ikke bare Madrugada, hun elsker bare Madrugada, og er av den oppfatning at all annen musikk enn Madrugada er et bortkastet sløseri med muligheten til å lage mer Madrugada-musikk.

Marthe kommer til å skråle og hoie og rope og lage et helvetes bråk med alle rundt seg, helt til Madrugada går på scenen, som siste band fredag. Og når Madrugada spiller «Majesty» vil hun ikke få den med seg selv overhodet, fordi hun heller vil løpe rundt og rope «HYYYYYYYYSCH!!!», med en krokete pekefinger foran munnen og et illsint, rødvinsmarinert blikk.

«Avspaserings-Arne (52)»

Arne er en kulturjournalist som er sinnssykt lei av å jobbe på festivaler, og han har et like hatefullt forhold til jobben sin som han har til research, men har likevel takket blankt nei til samtlige sluttpakker alle redaktører han tilbudt ham siden han første gang ble fast ansatt i 1988, fordi han ikke kan annet enn å gjøre lurvete arbeid med minimal research.

Planen for hans første festival som ren konsument (han har likevel sneket til seg pressekort og gratis inngang) er som følger:

1: Se en av de fire solokonsertene til The Edge på fredag eller lørdag. U2 er det eneste Arne nesten elsker mer enn seg selv, og i særdeleshet gitarist The Edge.

2: Se Iggy Pop (Icona Pop, som er programmet, er en kvinnelig, svensk elektropoduo)

3: Se Madrugada, som han verdensvant bare kaller «Madr», utelukkende for å rope inn i ørene på alle rundt seg at han synes de var best da de het «Abbey's Adoption», som han har hørt én låt av, fra «Betong Vår -97»-samleskiva han stjal fra lageret på Studentersamfunnet i Trondheim i 1998. Han har peil, han Arne. Og har en særdeles stram løkånde.

«Krangle-Kristin (47)»

Kristin jobber på UiT og blir alltid – og da mener jeg alltid – «troillat» i fylla. Hun skal diskutere alt mellom himmel og jord, fra politikk til klimaforandring og Siverts lisseslips.

Det er likevel ikke det verste, hun blir rett og slett et monster mot alle de frivillige som gjør sitt beste for at hun skal få den rødvinen hun har bedt om. «Få snakke med sjefen din», sier hun samtlige ganger hun ikke får til å betale, med nøkkelkortet fra jobb.

Kristin har klipt håret i en kort, alternativ sveis med hennarøde striper og har på seg kunne ull, fra innerst til ytterst. Bare man så vidt kommer borti henne setter hun «øynene» i deg og blir rasende.

Alt alle sier er et personangrep mot henne og hun kjefter på alle som prater under en konsert, bortsett fra når hun selv diskuterer politikk eller ringer for å sjekke om kattepasseren har husket å mate Amalie Skram (katten altså). Det er tross alt viktig.

«Politiker-Hans Gunnar (61)»

Han stiller til valg for første gang, attpåtil som ordførerkandidat, og hater egentlig å være på festival med sånn moderne bråkemusikk. Det siste han så live var Jørn & Steinar på et julebord i 2012 til et av de mange firmaene han er styreleder for, men da var han dessverre så lost in the tango selv at han ikke husker noe av det.

Men på Rakettnatt skal han, for her skal det sankes stemmer fra unge velgere, og snart er det valg.

Derfor har han også ikledd seg en hjemmelaget hettegenser med påskriften «I ❤ Mugrudada», og stiller stivt smilende og villig opp på hundrevis av selfies. Nå skal valget vinnes – med alle midler.