Closeness - Ellen Andrea Wang
Arrangør: Tromsø Jazzklubb
Hvor: Lillesalen, Kulturhuset (4. september kl. 20.00)
---
Ellen Andrea Wang fra Gjøvik er jazzens nye stjerneskudd. For dem som ikke måtte kjenne til henne, er hun noe så uvanlig som kontrabassist og vokalist – og så visst ingen hvem som helst innen faget. Hun har turnert med storheter som Manu Katché og Marilyn Mazur, og sågar opptrådt med Sting.
Det er imidlertid gjennom sitt egenkomponerte materiale hun har gjort mest inntrykk – senest da hun opptrådte på Rakettnatt i 2018 med GURLS. Den jazztrioen startet hun for øvrig sammen med Spellemann-grossist Emilie Nicolas, som senere måtte forlate gruppa da solokarrieren tok av i 2017.
Krysser over sjangre
I likhet med Nicolas har også Wang materiale som evner å krysse over til mer poppublikum. Det er bare et tidsspørsmål før også hun har fått gjort navnet sitt husvarmt blant de store massene.
Denne kvelden fikk vi imidlertid hørt fint lite av denne siden hennes. Closeness-konseptet, som hun for tiden turnerer med, er nemlig viet Charlie Hadens sanger, og musikk hun selv har skrevet, inspirert av ham. Tittelen er også hentet fra Haden-albumet «Closeness Duets» fra 1976, hvor blant annet Keith Jarrett og Arnette Coleman figurerer. Planen var også at dattera hans, Rachel Haden, skulle være med og synge, men sykdom gjorde at hun måtte trekke seg.
Bærer kvelden alene
Normalt ville man tro at en slik kansellering var katastrofe for konserten, men ikke når man har med Ellen Andrea Wang å gjøre. Hun bærer kvelden utmerket alene. Det ble bare en langt annen konsert enn man hadde forestilt seg.
Helt siden Bugge Wesseltoft og Jaga Jazzist rundt tusenårsskiftet fikk Norge på det internasjonale jazzkartet igjen, har det med jevne mellomrom dukket opp nye kometer fra fjordriket. Og hele tiden har det vært fra artister som har beveget seg i ytterkantene av sjangeren.
I tillegg til Nicolas og Wang, har også Hedvig Mollestad blitt fremhevet som navn å bite seg merke i – av Europas største avis, The Guardian. Og det med rette. Ingen av dem er renspikkede jazzartister, men er samtidig trykket til jazzfolkets hjerter. Kveldens konsert frir åpenbart til denne gruppen.
Spennende
I motsetning til Emilie Nicolas, gjør nemlig ikke Wang forsøk på å tilgjengeliggjøre musikken sin for popfans. Spesielt ikke i kveld. Haden-konseptet er uansett spennende, og på Tromsø Jazzklubbs sesongåpning er hun i alle tilfeller på hjemmebane. Overraskende er det dog at absolutt ingen av låtene fra albumene hennes – «Diving» og «Blank Out» – tas med.
En annen overraskelse er at hun venter helt til femtelåten, «Lonely Woman», før vokalen gjør sin entré. Når den omsider kommer, går det imidlertid gisp gjennom forsamlingen. Haden-klassikeren får en av sine nydeligste tolkninger noensinne.
Lager ablegøyer
Denne turneen har hun erstattet sine vante våpendragere med den engelske gitaristen Rob Luft og svenske Jon Fält. Sistnevnte står for stor underholdning, der han danser og lager ablegøyer bak trommesettet. Visuelt er det mer å betrakte som en gymtime enn en musikkfremføring. Til tross for at trioen er nykomponert, fungerer den fortreffelig.
Selv om hennes egne «hits» glimret med sitt fravær, får vi servert andre artisters slagere, deriblant en litt overraskende versjon av «This Is Not America» – klassikeren David Bowie gjorde med Pat Metheny Group. Som ekstranummer får vi også jazzutgaven av «Wayfairing Stranger», folk- og gospel-standarden som både Emmylou Harris, Johnny Cash og Bruce Springsteen har gjort. Forbløffende avslutning på en kveld som ikke ble helt som vi ventet.
Hvis du ennå ikke har gjort det, bør du pugge navnet Ellen Andrea Wang. Hun vil komme til å dominere den internasjonale jazzscenen i mange år fremover.
Noe sier meg bare at hun ikke har tenkt til å jåle seg til for at suksessen skal komme raskt.