Den romslige foajeen var stappfull under arrangementet «TIFF/Samtaler om nord: For sent med forsoning?».

Paneldeltaker Per Oskar Kjølaas var i sin tid den første samiske biskopen i Den norske kirke. Kjølaas er klar i sitt syn på fornorskningspolitikken, og konsekvensene den har hatt for den samiske og kvenske befolkning.

– Fornorskningsprosessen har etter min mening vært et overgrep. Det er dokumentert at majoritetsbefolkningen har kommet inn og bemektiget seg overfor andres område og kultur, og sagt at «mitt er bedre enn ditt», sier Kjølaas før deltakerne går opp på podiet foran publikum i «Rødbanken».

HYLLER KUNSTEN: Per Oskar Kjølaas var landets første samiske biskop, og mener film og kunst spiller en viktig rolle i debatten rundt fornorskning.

Eks-biskopen mener filmskapere og andre kunstnere spiller en uhyre viktig rolle i debatten rundt fornorskningsprosessen av samer og kvener.

– Film er et veldig sterkt medium, og er en fin måte å sette temaet på dagsordenen, og skape debatt, sier Kjølaas.

Fornorskning negativt for kjønnsbalansen

Marja Bål Nango var en av to filmskapere i panelet under TIFF-arrangementet. Nango er selv TIFF-aktuell med den Tromsøpalmen-nominerte kortfilmen «Njuokčamat – Tungene», der den samiske filmskaperen fra Skibotn står for både regi og skuespill.

TIFF-AKTUELL: Filmskaper Marja Bål Nango mener fornorskningen av samene har skadet kjønnsbalansen, og at samiske filmskapere sliter med ettervirkningene.

– Bakteppet for min film er den skjeve kjønnsbalansen mellom menn og kvinner i reindrifta. Denne skjevheten stammer direkte fra fornorskningsprosessen, sier filmskaperen.

Nango peker på kristningen av samene, samt statens politiske endringer og nye regler i reindrifta som negativt for kjønnsbalansen.

– Før fornorskningen ble menn og kvinner verdsatt like høyt blant samer, sier hun.

I konkurranse med undertrykkerne

Nango mener det ikke har blitt tatt tak i ettervirkningene av fornorskningsprosessen, og at den samiske filmbransjen lider som følge av dette.

– Det finnes mange områder hvor samisk kultur ikke har fått lov til å utvikle seg, Samer blir ikke ansett som likeverdige filmskapere i Norge, og samiske filmskapere får ikke samme muligheter til å lage langfilmer som norske filmskapere.

Det er ikke tilfeldig at man kan telle antallet samiske spillefilmer etter «Veiviseren» på to hender, mener Nango.

– Filmskapere har vært nødt til å konkurrere med folket som har undertrykket oss. Samiske spillefilmer som kommer gjennom produksjonsnåløyet til det norske eller svenske filminstituttet må i prinsippet være bedre enn norske eller svenske filmer.

Nango mener det er en skandale at manglende finansiering har før til at den samiske filmbransjen ikke har fått mulighet til å utvikle seg.

– Selv om det samiske filminstituttet har gjort en kjempejobb, har de ikke råd til å finansiere en eneste lang fiksjonsfilm. Dette er et eksempel på ettervirkningene av politikken som har vart helt siden fornorskningsprosessen startet, avslutter hun.