• Hva: Yllana «Opera Locos»

  • Hvor: Kulturhuset/Nordlysfestivalen

  • Når: Fredag 31.01

Det viser det spanske operaensemblet Yllana med forestillinga «Opera Locos» som nå gjester Nordlysfestivalen.

På scenen finner vi fem operasangere av klasse, sopranen Maria Rey Joly, mezzosopranen Mayca Teba, tenoren Antonio Comas, barytonen Enrique Sánches-Ramos og (kontra)tenoren Juan Carlos Coronel Gaviro.

Enrique har mesterklasse med Rodelindo, et prosjekt som også publikum er sterkt involvert i. Foto: Marius Fiskium

De framstiller i forestillinga henholdsvis Maria, Carmen, Alfredo, Enrique og Rodelindo som utgjør den lille operatroppen som drives og ledes av Alfredo.

Artige typer

Og det må sies at Yllana har lyktes godt med å skape artige typer som står godt til hverandre i forestillinga «Opera Locos».

Alfredo er ei fallert stjerne som har mista både kjærligheten og stemma. Maria har søkt seg til troppen fordi hun i hemmelighet lenge har vært forelska i Alfredo. Carmen er sensuell og forførende, Enrique er den seriøse som er opptatt av å formidle ren og klassisk opera og Rodelindo, Alfredos nevø, har i seg elementer av queer og er opptatt av også andre typer musikk enn opera.

ALFREDO OG MARIA: Komplisert kjærlighet er et av temaene i «Opera Locos», som i så mange klassiske operaer. Foto: Marius Fiskum

Her synges det selvsagt opera, og god opera. Men som i så mange operaforestillinger møter vi også i denne lille troppen både intriger, kjærlighet og store og til dels raskt skiftende følelser, forviklinger og (nesten) død.

Klovnerier

Alt dette som vi møter på scenen ikles store doser med ulike former for klovnerier. Her er elementer henta fra både sirkus, pantomime og kanskje til og med litt fra comedia del arte.

Dette understrekes med de hvitmalte klovneansiktene maskøren har gitt de fem utøverne.

PUBLIKUMSFRIERI: Enrique får også publikum til å synge når han holder mesterklasse. Foto: Marius Fiskium

Spekka med svisker

Forestillinga er spekka med operasvisker, arier fra de aller mest kjente operaene av komponister som Puccini, Verdi, Mozart og Bizet, for å nevne noen.

ARIE: Enrique Synger en av de mange ariene som litt stykkevis og delt ble framført i forestillinga. I bakgrunnen Carmen og Rodelindo. Foto: Marius Fiskium

Med andre ord publikumsfrieri både i det musikalske og i den settinga musikken ble plassert i. Selv om vi mennesker kan ha høyst ulik sans for hva slags humor som er god humor, så tyder reaksjonene fra publikum på at dette gikk hjem hos de aller fleste.

Yllana har det ærverdige ønske om opera nærmere publikum på en ny, original og forfriskende måte, og lykkes med det.

FRODIGHET: Det er mye frodighet i «Opera Locos», både i musikk, skuespilleri og kostymer. Foto: Marius Fiskium

«Opera Locos» Er blitt ei forestilling som har noe å gi både til operaelskere og de som har et langt mer perifert forhold til denne kunstarten.

Kanskje spesielt for den sistnevnte kategorien gir forestillinga også noen flotte eksempel på hvordan populærmusikk i ulike sjangrer er blitt påvirka av opera.