Ukas spilleliste

Eremitt, hermetikk og stengte dører

Her er låtene som sørger for et perfekt avstandsforhold til omverdenen.
 

Det er vanskelig å vite hvem man skal høre på for tiden.

Er det de som har gått på livets harde skole, som mener at hele koronagreia bare er noe tullball satt i gang av frimurerlosjen, Erna Solberg, Petter Nome og Toppen Bech?

Eller er det selvbestaltede eksperter som er utdannet innenfor profesjoner som har null med virus og epidemier å gjøre, og som sier at alt kommer til å gå til helvete?

Svaret er selvsagt ingen av dem. Du skal heller høre på musikk, for der finnes alltid alle svar på alt. Og det enkle og konkrete svaret er dessuten veldig enkelt: Vær grei - hold avstand.

Feedback har derfor plukket ut 10 låter, der det felles budskapet er avstandstagen og isolasjon. Eller «Stay the fuck away», som det heter på engelsk.

Eller «Hold dæ hjæmme, din jævla kuk!», som vi sier i enkelte deler av landet vårt.

Here we go!

Helge Skogs fem utvalgte

LOVE «Alone Again Or» (1967)
Ensomhet blir ikke vakrere enn dette. Sølvstrupen Arthur Lee og hans bandbror og låtskriverkumpan Bryan MacLean skaper i denne perla en helt egen form av sentimentalitet, og innser samtidig at det blir nok en kveld uten selskap. På b-sida av denne singelen hamret attpåtil herr Lee inn budskapet ytterligere, med «A House Is Not a Motel». Lytt til oppfordringen, og hold dere alene hjemme, folkens.  

GLUECIFER «Go Away Man» (1998)
Her tas jo hele korona-problematikken på kornet, med 90-tallets skandirock-scene som utgangspunkt. En av mange fine ting med punkrock, er at man slipper å bry seg om å holde en fin og saklig tone. «Klapp igjen kjeften, og pell deg bort» er essensen i budskapet fra Biff Malibu. Og når en av rockens sanne tungvektvokalister preker, da lytter man til hans antisosiale gospel. 

MARY LEE WHITNEY «Dont’t Come A-Knockin’» (1966)
Klar melding fra Mary til alle kjærlighetssyke kjøtere der ute: «Ikke kom hit for å sikle på dørstokken – hold deg heller hjemme og putt saken i sokken!». Eller noe slik. En nydelig låt er det i alle fall. Det var da tydeligvis heller ikke så mange som banket på døra til frøken Whitney, siden det dessverre ble med denne ene låten fra soulsangeren.

NORD MOT NORD «Nordnorsk Separatisme No!» (2019)
Snakk om å være forut for sin tid! Disse nordlige Nostradamusene foreslo nemlig både fysisk og digital «søringkarantene» – lenge før stengte grenser ble en realitet. Nå får vi jo endelig ha «fesken og fjellan» for oss sjøl en tid fremover, og denne treminutters musikalske langfingeren fra Nord Mot Nord illustrerer hvorfor det blir godt med en pause fra … eh, visse deler av landet midt oppi all korona-elendigheten.

NICK CAVE «Fifteen Feet of Pure White Snow» (2001)
Mester Cave formidler her en vakker, men skremmende presis følelse av isolasjon. Stillheten og ensomheten blir for mye for vår mann, som roper «redd deg selv» – før han strekker armene opp til Herren for hjelp. Vi hører at karantenen har pågått en stund, da den godeste Nick i sin isolasjon står i fare for å bikke over i ko-ko-land. Hold ut, mann! Denne hermetiske tilstanden da vel gå over etter hvert?

Egon Holstads fem utvalgte

NIRVANA «Stay Away» (1991)
Kurt Cobain var ikke spesielt glad i nærhet med andre mennesker, hatet pressen og all oppmerksomheten som fulgte med suksessen. Han var til og med så offensiv at han skrev en låt som påpekte dette allerede før de slo gjennom, og «Stay Away» er opplagt valg til denne lista. Kurt mener det når han synger det her, ass. Herregud, som han mener det.

GIRLSCHOOL/MOTÖRHEAD «Please Don’t Touch» (1980)
En fantastisk cover av «Shakin’ All Over»-bandet Johnny Kidd & The Pirates, gjort på en splittsingel mellom Motörhead og jentebandet Girlschool (under det lett grisete navnet Headgirl).

Lemmy & Kelly Johnson mener alvor her, og hvis Lemmy ber deg la være å røre, ja, så lar du være å røre. Når denne koronakrisen er over, har for øvrig låten fortsatt en flott etterbruksverdi, til avspilling under nachspiel til møter i Trøndelag Arbeiderparti. Og dette, mine damer og herre, det er altså så tøft at hjælpes.

RICOCHETS «Isolation» (2005)
Skal det være karantene, så skal det pinadø være karantene. Og ingen andre skal få slippe til! Her snakker vi total isolasjon, og det er få andre som tonesetter isolasjon og ensomhet med samme mengde patos, troverdighet og oppriktighet som Trond Andreassen. Plata, hvis nevnte låt er tittelsporet fra, er dog den siste i en trilogi, der man skimter et lys i enden av tunnelen som ikke er tog. Og det er jo fint å ta med seg videre inn i karantenen.

JOY DIVISION «Isolation» (1980)
Når det kommer til Joy Division, var det derimot verdens største godstog som kom imot, i 500 km/t. Uten lokfører. Nå var det vel ikke først og fremst det kollektive ansvaret Ian Curtis var ute etter å oppmuntre til, han lot i det hele tatt til å være lite opptatt av både det store kollektive generelt, og oppmuntring spesielt, men Joy Division er uansett alltid det perfekte lydmaleriet til å tonesette ensomhet og isolasjon. Særlig om du vil dykke enda lengre ned i det.

LUCINDA WILLIAMS «Side of the Road» (1988)
Å lage ei liste om isolasjon, ensomhet og avstandstagen, uten å ha med noe country, ville vært en grov, kulturell synd og unnlatelse. Men der ligger jo ofte tristessen og den påfølgende motløsheten i et ønske om mindre av det, altså at selve pinselen ligger i mangelen på kjærlighet om nærhet.

Lucinda Williams, derimot, er ei beinhard dame som vil det annerledes. Til hennes selvtitulerte mesterverk fra 1988 skrev hun «Side of the Road», en låt så hjerteskjærende og hard at det er en fryd, og der hele mantraet er at hun vil være alene.

Ikke for at hun ikke elsker den hun synger det til, ikke for at hun ikke vil ta opp tråden senere, men at hun vil kjenne berøringen av egen hud, komme i kontakt med seg selv og finne roen.

Men til slutt legger hun inn et håp, at også disse dagene vil komme, at man finner hverandre igjen og søker sammen. Flotte Lucinda! Alle burde høre litt mer på Lucinda.

Her er den fremført live i 1989. Sukk.