24. april ga bandet Karlsøy Prestegaard ut singelen «Ny historia» – det første singelslippen fra bandet på 26 år.

Det første man lurer på er jo derfor: Hvorfor nå, etter 26 år?

Akkurat dét spurte vi frontfigur og låtskriver Stein J. Ellysef Olsen om.

– Singelen er en den første av flere slipp, og en del av albumet vårt som kommer forhåpentligvis iløpet av året. Selv om vi ikke har gitt ut musikk, har vi aldri sluttet å lage eller spille musikk. Jeg har hundrevis av låter som ligger og venter. Men det å gå i studio og jobbe intenst med å lage et konseptisk album tar tid. Vi kunne klart ha gjort det for mange år siden, men jeg tenkte at nå er tida her. Vi må gjøre det nå før jeg bikker 70, sier 65-åringen og legger til:

– Og så blir jeg jo snart seksogseksti og da gjør man jo som man vil, vet du.

Nåtidens skalder

Olsen bedyrer at singelslippet ikke har noe med koronasituasjonen å gjøre.

– Vi akter ikke være der at vi har streamingkonserter og slikt. Vi tilhører en mer hemmelig del av bransjen som ikke er så frempå, og lar musikken jobbe for seg selv, for det er viktige ting det vi gir ut.

Olsen forteller at Karlsøy Prestegaard alltid har sett på seg selv som nåtidens skalder som forsøker å fortelle hva det er som skjer i samfunnet rundt oss.

– Vi kapper ned trær i jungelen og vi struper livet i havet. Vi fjerner oss mer og mer fra naturen for hver dag som går og vi overforbruker de ressursene vi har. Snart har vi ødelagt hele livsgrunnlaget, og det blir ikke en bra historie å fortelle til de som kommer etter. Derfor trenger vi en ny historie - en historie om hvordan vi klarte å snu den utviklinga. Det er det låta «Ny historia» handler om.

Nansen, Quisling og Stein J. Ellysef Olsen

Olsen flyttet fra Finnmark til Karlsøya, hvor han har bodd siden, i 1977 sammen med mange kunstnere og musikere. Sammen dannet de et kunst- og rockekollektiv hvor 26 mennesker bodde under samme tak. Det var der bandet ble startet.

– Jeg har en CV som går tilbake til 1968, da jeg startet mitt første band. Hele slekta mi fra Hjelmsøya har spilt instrumenter og holdt på, så jeg er genetisk besmitta med musikk. Formen for kunst som jeg holder på med som komponist og tekstforfatter, er en slik profesjon hvor noen har det i seg, og andre ikke. Å fortelle en historie med ei setning krever litt.

– Hva er det villeste du har opplevd i løpet av din da 52 år lange karriere?

– De er ganske ville alle historiene mine, men en stikker seg fram. Vi var de første som var innom Sovjet og turnerte. Vi var der i 1990 og musiserte i Murmansk, Leningrad, Moskva og fortsettet videre til den forbudte by, Saratov. Det var der russerne utviklet atomvåpenplanene sine. Da vi kom dit ble vi møtt av en 80 meter høy statue av Jurij Gagarin. Vi måtte skrive oss opp på en liste over besøkende i byen. Da jeg skulle signere så jeg at de siste som hadde signert var Fridtjof Nansen og Vidkun Quisling. Så på en liste i den forbudte by Saratov står det Nansen, Quisling og Stein J. Ellysef Olsen.