– En venn som skal være med i forestillingen, sendte meg en melding og sa at han hadde hørt rykter om at jeg har drevet litt med teater og lurte på om jeg var interessert i å være med i forestillingen. Så tok jeg et møte med regissøren og nå sitter jeg her i Oslo og prater med deg om teater.

For teater er ikke noe helt nytt noe for den 28 år gamle artisten fra Harstad. Teaterdebuten hadde han som mange andre allerede som 6-åring da han var Petter i Putti Plutti Pott, en av hovedrollene.

– Det var faktisk første gang jeg sang, på den auditionen.

– Oi. En modig, liten gutt du var, da.

– Nei, jeg var en liten dumming. Jeg var så fjern og distré og hadde ingen grenser, så jeg gikk bare inn og sang noe. Med det viste seg at jeg traff tonene og hadde en fin klang i stemmen, så etter det ble jeg bitt av sangbasillen.

Bårdar og musikkteater

Og siden har Kristensen holdt på med musikk og teater. Fra musikklinja på videregående, til Romerike folkehøyskole, et år med musikkvitenskap i Oslo og så to år på musikkteaterlinja på Bårdar Akademiet.

– Jeg tenkte at musikkteater kanskje var langt fra det jeg gjorde til vanlig, men jeg syntes det var gøy med både sang, dans og teater så det var derfor jeg søkte dit. Og det jeg fant ut var at det å lage sanger og synge dem, og det å gå på scenen og spille teater, egentlig ikke er så ulikt. Begge deler handler om formidling.

Men Kristensen visste alltid at det var artist han måtte bli, først og fremst.

– Jeg skrev musikk og spilte inn låter da jeg gikk på Bårdar også. Det var faktisk da jeg gikk der at jeg la ut en låt på P3 Urørt og den ble plukka opp. Siden har jeg vært artist. Det krever en del å styre hverdagen selv, og i starten var det egentlig litt trist å gå fra masse folk og masse å gjøre til å skulle lage en jobb til seg selv. Men etter en stund fant jeg en måte å lage en hverdag på som passet meg.

– De er som Nord-Norges kongefamilie

I august flytter popartisten opp til Tromsø for å øve inn Bremnes-musikalen sammen med blant andre Anneli Drecker, Jardar Johansen og Iren Reppen.

– Kjenner du dem fra før?

– Av de tre har jeg bare møtt Anneli Drecker før ved et par anledninger. Vi spilte blant annet i Spektrum på en konsert hvor vi hedra Leonard Cohen. Jeg har hørt at Jardar skal være en likandes kar, og Iren er en legende fra Harstad som jeg gleder meg til å bli kjent med.

– Jeg hadde tenkt å spørre om du får nerver når du tenker på forestillingen, men det blir kanskje rart nå når jeg hører at du har opptrådt i Spektrum.

– Haha! Det er mye annet som skal skje før august, så jeg tar det litt som det kommer og prøver alltid å stresse når tida er der. Men jeg tror dette kommer til å bli skikkelig spennende. Og så har jeg jo tenkt litt på at Bremnes-søsknene kanskje kommer og ser forestillingen. De er som Nord-Norges kongefamilie, og er noen legender jeg har svært stor respekt for.

«E du nord» og Violet Road

Hvis Kristensen må velge en favorittsang fra en av Bremnes-søsknene, blir det «E du nord» av Kari. Men han vet ennå ikke om det er en av sangene han skal synge, for forestillinga er ikke helt ferdig ennå.

– Jeg gleder meg til å utforske deres vanvittige språkunivers. Tenk så mye kvalitet de tre har laget over ti, tyve, tredve år. Det var jo de som var med på å gjøre den nordnorske dialekta vakker og poetisk og noe å være stolt over. Det har bana vei for mange av oss og vi har mye å takke dem for.

– Hvordan er ditt forhold til Tromsø, du som er Harstadværing?

– Jeg var i Tromsø da jeg var på Norgesturné med Violet Road i 2016/2017. Herregud, så mye jeg lærte av de gutta der. De har en sånn effekt at de alltid vinner publikum over på deres side og klarer å omdanne hele publikum til å bli sine egne superfans. Men ja, jeg gleder meg til å re-connecte med Nord-Norge, fjellene og havet, og få en pause fra storbyen. Det blir vel litt kaldt, sånn værmessig altså, men jeg tror det kan bli veldig fint, egentlig. Jeg gleder meg.