Til tross for strenge restriksjoner for kulturlivet, har ikke Jørn Hoel noe valg. Han må spille konserter i sommer, og ikke reint få av dem heller.
– Jeg er nødt til å spille, både for publikum, men også for å vedlikeholde evnene. Jeg merker at jeg er mye flinkere til å holde konserter når jeg spiller ofte. Dette er trening, og jeg må enda spille for å være god, sier Hoel.
Den rutinerte artisten er samtidig bekymret for at mange dyktige, unge folk i bransjen, særlig bak scenen, nå ikke kan jobbe med musikk. De tvinges til å ta andre jobber. Han føler også et ansvar for dem, når han legger ut på turne.
– Det er jævlig trist, og det er viktig at vi beholder deres kompetanse i bransjen.
Korona-respekt
Hoel forteller at han tar myndighetens korona-regler på alvor. Det skal vise seg å ikke alltid være helt enkelt. Artisten beskriver en ny trend blant konsertgjengerne: De er klinke edru når de møter på konsert, og forsiktige og avmålt, men så får de i seg et par pils i hver fot i løpet av konserten:
– Da forandrer oppførselen helt. Da blir det plutselig jævlig mange som skal ha selfies og klem, og alt om korona-meteren er glemt, fortviler Hoel.
– Vi satt og diskuterte hvordan vi skulle løse dette, for det er et «nightmare» og jævlig vanskelig. Når folk står og trampeklapper, pleier jeg å komme ned fra scenen for å synge i løpet av konserten. Men så er det noen som springer mot meg for å få en klem eller ta en selfie. Da er det nedtur å si: «Fløtt dæ, har du ikkje hørt om korona?». Man vil ikke «fucke opp» en god konsert ved å være en «asshole», men så må man det.
Tromsdalingen sier at løsninga antakeligvis må bli å finne en ordning hvor han ikke har noen kontaktpunkt mellom publikum, verken før, under eller etter konsertene.
– Men det er vanskelig, for vi spiller også på noen små steder. Samtidig er det jo et paradoks, fordi det er bare hyggelig at folk har så lyst på kontakt. Alle artister drømmer om å bli slitt i buksedrakten som The Beatles og Pussycats, mens de roper «Jeg vil ha deg! Jeg vil ha litt av deg!», men man må respektere koronaen, slår han fast.
«Crazy» regnestykker med færre i publikum
Selv om Hoel skal spille over 20 konserter i sommer, legger han ikke skjul på at det blir dårligere inntjening med publikumsrestriksjoner. Det kan være opptil 200 personer i publikum, men da må det være mulighet for én meters avstand mellom alle som ikke er i samme husstand. Og så store er langt fra alle konsertarenaene Hoel skal innom, og da blir det færre publikummere, og lavere billettinntekter.
Det gjør regnestykkene vanskeligere å få til å gå opp, forteller Hoel.
– Vi skal ha konserter hvor det enkelte plasser kun er 40 stykker i publikum, sier han.
I motsetning til i fjorårets sommerturné, legger han i år en konsert til Tromsø. Han skal spille på Prelaten med 80 publikummere. Der spilte han sammen med Steinar Albrigtsen hele fire konserter, fire dager på rad, i fjor på senhøsten. Til, i hovedsak, begeistring for iTromsøs anmelder.
Når han kommer tilbake, blir det uten Albrigtsen og med langt færre publikummere. De skal også flytte konserten fra kjelleren og ut i bakgården.
– Det økonomiske regnestykket på den konserten er «crazy», med tanke på inntekter, utgifter og alle begrensningene vi må forholde oss til. Vi må fly bandet opp. De foreslo på Prelaten at jeg kunne komme alene, men jeg har den artigste besetninga jeg har hatt på over 30 år, så det var uaktuelt. Jeg vil vise det vi driver med til vennene mine i Tromsø. Det er det viktigste.
Hoel røper at han under årets turne først og fremst vil se tilbake mot «Varme ut av is»- og «Det ingen andre får» – æraen av sitt repertoar. De to kanskje største platesuksessene Hoel har hatt i sin karriere, fra 1987 og 1988, begge platene med Billy Cross som produsent. Til sammen solgte skivene hele 300.000 eksemplarer.
– Vi skal spille en del låter jeg ikke har spilt live siden de ble gitt ut. Som «Svikta igjen» og «Aske og vind».
Tekstene til begge låtene er for øvrig skrevet av Jørn Hoels kompis og faste sangtekst-forfatter, Oddvar Nygård.
Sterkt preget Jørn Hoel måtte avlyse konserter etter besøk på folkemord-massegrav: – Helt jævlig
Lei av «Har en drøm»
Hoel tar med seg Alex Pettersen og Tore Blestrud på henholdsvis perkusjon og «pedal steel»-gitar. Og dét har fått noe til å løsne, skal vi tro musikeren:
– «Pedal steel» er så deilig og kult. Når vi spiller låter som «Aske og Vind», såre låter, men med «pedal steel», så stikker det som ei nål rett inn i følelsene til folk. Publikum sitter og griner, fordi det er så bra.
Hoel sier at de tre har brukt «korona-tiden» på å øve sammen, før han legger ut videre om hvor stilig han synes «pedal steel»-gitar er, og hvordan det binder hele konserten sammen mellom alle stilartene til en helhetlig opplevelse. Han konkluderer:
– Det blir så jævlig kult. Jeg har ikke vært så «spelle»-kåt siden åttitallet. Noen av låtene har jeg sunget en millioner ganger, men med denne besetninga gjør det ingenting. Det er til og med fint å spille «Har en drøm». Det er helt merkelig.
At Hoel er lei av «Har en drøm» var et humoristisk poeng i en scene i Thomas Giertsens komedieprogram «Helt perfekt» på TV Norge. I en episode spiller Hoel en karikert utgave av seg sjøl, hvor han omtaler sangen som «ei jæva drittlåt» for damer passert 40 år.
Men Hoel røper nå at han allerede på slutten av 80-tallet var møkk lei av å spille klassikeren ført i penn av Trygve Hoff. Han sluttet sågar å spille låta på konserterer, og fikk hundkjeft av publikum.
– Men så var jeg på konsert med Bruce Springsteen, hvor han ikke spilte «Born to run». Da skjønte jeg det, hvorfor det er viktig at man spiller sine viktigste hits.