Festivalsjef Svein Roger Johnsen tar en kaffe i Mackgården sammen med Truls Torbjørnsen, arrangementsansvarlig på Prelaten.
– Jeg er kattemann, og fikk meg ei kattedame, så pengene fra festivalen går til et veldedig formål – å hjelpe tyrkiske gatekatter, som har det litt tøffere enn de norske, sier Johnsen.
Hvert år gir Garasjefestivalen pengene til et veldedig formål som penger til dyrebeskyttelsen, gatehunder i Bosnia og «Potespor i hjertet». Den hjemmesnekra festivalen startet i 2012. Det har vært et arrangement for venners venner der fire-fem band har spilt i en hage på en scene av paller. Fredag 24. Juni spiller bandene på Prelatens scene i Mackgården.
Snart Utsolgt
Ettersom jungeltelegrafen har spredt budskapet om Garasjefestivalen har den økt fra en vennegjeng på 30 stykk til rundt 110 stykk i fjor.
– Nå er det bare ti billetter igjen av de 70 plassene vi har, sier Torbjørnsen.
Johnsen sender ut en stor takk til Prelaten som stiller opp med gratis utstyr.
– Vi ønsker å holde liv i kulturen i byen, sier Torbjørnsen
Han forsikrer at smittevernstiltak skal overholdes, ved blant annet bordservering gjennom bestilling med mobil.
Hjemmesnekra
Festivaldeltakeren Martin Eliassen har vært med siden starten.
– Det startet som en morsom idé om å ha et anlegg og en projektor i garasjen til Svein Roger. Det var den beste «line-up-en» vi har hatt – Metallica, Nirvana og Pink Floyd på opptak. Det var morsomt og «low key». Den vinteren raserte brøyteplogen garasjen, men navnet besto, sier Eliassen.
Festivalens nemesis er værharde vintre.
– Svein kjøpte en utedo, og den ble også rasert om vinteren. Det er derfor vi har festivalen om sommeren. Det er en hjemmesnekra, i-siste-liten-festival hvor vi har brukt motorsykkelens lys i mangel av ordentlig lyskaster, sier festivaldeltakeren.
Småfuktig
Dette er femte året Gustav Lindquist, vokalist i bandet Gusmags, spiller på Garasjefestivalen. Hvert år stiller han opp og synger coverlåter eller egenproduserte sanger.
– Vi øver lite og spiller det vi kan. I år blir det litt country, bluegrass, blues og partymusikk som Tenacious D, der ligger lista. Det blir artig. Man vet aldri hva man kan forvente: Fra dødsmetall til flamencoband. Jeg husker at vi endte opp med å danse salsa i et litt småfuktig gress, og jeg tror vi og var litt småfuktige, sier Lindquist og ler.
For Lindquist ville ikke sommeren vært den samme uten Garasjefestivalen.
– Live-musikk kan virkelig gi deg noen gullkorn. Når det begynner å bli litt skumring i 21-tida, det henger lyslenker fra trærne, du sitter i en sliten sofa og kjenner på fine øyeblikk – det er vanskelig å sette ord på, sier Lindquist.