Violet Road, eller Violin Road som de egentlig het i gryninga før en arrangør heldigvis skrev feil navn på en plakat, gir ut sitt åttende album: «A New Day Begins». Albumet inneholder 11 låter, og to av låtene er allerede på radio, «Brother» og tittelsporet «A New Day Begins».

– Vi er ekstremt stolte over albumet. Det er laget i en krevende tid, med mange regler og greier som har jobbet imot. Det ble logisk for oss at det skulle hete «A New Day Begins», fordi låta er vårt halmstrå om at alt går over, at ting vil gå videre – også etter korona.

– Men dere: Violin Road?

– Fiolinveien. Av en eller annen grunn fant vi ut på en øving at det var det vi skulle hete. Men da vi så at Violet Road skulle spille, altså vi, skjønte vi at det var jo mye finere. En fiolett vei har jo både blått og rødt i seg, det melankolske og det fyrrige og rocka – akkurat slik som vår musikk er. Det ga mye mer mening, sier Halvard som er nestyngst i søskenflokken.

Ny sound

Violet Road besto av fire stykk Rundberg-brødre og en «brotha from anotha motha» med etternavnet Solberg, da de startet opp med øvinger i 2005. De ble raskt publikumsyndlinger med sine hatter og sin glade og storslagne energi på scenen, og har spilt i de fleste norske bygder, byer, havner og scener, på Operaen og med Åge Aleksandersen. I hjembygda i Kåfjord, en kommune ved en fjord med vel 2.000 beboere, er det til og med en vei som heter Violet Road - til ære for dem.

I 2017 levnet trommisen, lillebror Herman, bandet med tungt hjerte, og inn kom Espen Høgmo. Dette er det andre albumet han er med på å skape. Hvordan har det påvirket sounden til bandet?

– Vi skriver alle låter sammen i bandet, så ett nytt medlem setter naturligvis sitt preg på musikken. Det tror jeg kommer tydelig fram på den plata her. I tillegg er det mye personlighet i spillestil, så det er umulig å unngå at det endrer på sounden, sier Hogne.

– Dette er den beste plata vi har laget til nå. Det er en klisjé, men det er akkurat slik det føles. At vi har toppet det med dette albumet, legger Kjetil til.

Lett å rope halleluja

Katalysatoren til albumet kom etter noen uker med veggstirring og lockdown. Det var AD-Hogne, som Halvard kaller ham, som tenkte langt nok ut av boksen og sendte en SMS til gutta om at «her måtte det kjøpes en båt slik at de kunne dra på sommerturné». Som sagt, så gjort. Hogne kjøpte seg inn i spa-båten Vulkana, og den skulle gjøres om til en konsert-båt fram til sommeren. Det var bare å sette i gang.

– Er det ikke litt galskap å kjøpe en båt sånn uten videre?

– «Det er lett i dag å rope halleluja, men å gjøre det», som han sier Fleksnes. Jo, det er fullstendig galskap, sier skipper Hogne.

Men båtturneen ble en suksess, med 18 havner besøkt, utsolgte brygger, masse bading, sangtekster som fløy på havet, nydelig vær og noen store bølger. Når man er på en båt som har reist fra Svalbard til Tromsø med 55 tonn hval om bord, er man ikke redd for noen bølger. Turneen skal gjentas til sommeren, hvis korona og slikt tillater det.

– Den båten var viktig. Det ble en vanvittig vitamininnsprøytning i en forvirrende tid. Vi begynte å lage låter igjen fordi vi visste at vi skulle på turné. Der fikk vi testet ut materialet, og så skrev vi de siste låtene etter turneen. For da skjønte vi at nå er albumet på vei, sier Halvard.

JA-hatten

Når et Duran duran-fan og en Iron Maiden-tilbeder skal skrive låter sammen, må det kanskje inngås noen kompromiss på veien. Det har ikke de fem gutta noen problem med. For dem handler det å stole på hverandre, og å til dels å ha på seg en JA-hatt.

– Man skal ha mye selvtillit og god grunn for å si at «dette går ikke, det er ræva». Begynner du med det, kan du bare legge ned med en gang. Men vi hadde en periode der vi var veldig ja til alt, alt skulle prøves, og det fikk noen artige konsekvenser, sier Halvard.

En konsekvens var at man ikke turte å si ifra når noe hørtes helt koko ut. For eksempel da Håkon som var i studio skulle spille inn noe på keyboard i studio, og lyden som kom ut i kontrollrommet var skrudd feil og de lurte på hva de skulle si til Håkon når han kom inn igjen.

– Vi prøvde så jævla hardt å komme med noen bra tilbakemeldinger, og det beste vi kom på var at det var spennende. Da han hørte opptaket, sa han «hva faen er dette». Heldigvis var det jo bare en glipp. Herregud, som vi sleit.

Partylåta 9000-byen

Mange har spurt dem om når den norske låta kommer, men de tror ikke den gjør det, selv om man aldri skal si aldri. De ønsker å skrive musikk som er tilgjengelig for hele verden. Plutselig streames en av deres låter vanvittig i Mexico, en annen dag popper det en annen låt opp i et annet land langt borte.

– Men den norske låta er jo kommet: 9000-byen, sier Kjetil.

– Ah, låta som TIL tapte cupen til.

– Det var ikke vi som spilte den kampen. Den låta har fått sitt eget liv. Den streamer ut av helvete. I Brønnøysund var det en hel gjeng med 9000-byen-plakat og greier foran scenen, og det var deres partylåt nummer en, sier Kjetil.

– Det er bare surkuker som syns den låta var forferdelig, skyter Håkon inn med en giga-smil.