Det er kaldt på Storgata camping. Her øver musikerne Øivind A. Sjøvoll og Kristian S. Olstad på sitt egenkomponerte verk de skal spille under stumfilmkonserten fredag kveld.

Men det blir altså enda kaldere på fredag.

DYSTERT: Mye av det som foregår i «Streik» er mørkt og dystert.

Filmkonserten er et av få fysiske TIFF-arrangementer som ikke er avlyst, og det er fordi det hele skal skje utendørs på Stortorget.

– Når jeg holder konserter pleier jeg vanligvis å titte opp for å se om folk danser. Her settes ikke søkelyset på oss musikere. Publikum bryr seg nok ikke. De følger med på filmen og vi skal stå inne i en lavvo, sier Sjøvoll, som med dette prosjektet lager filmmusikk for første gang.

Mørkets fyrste

Sjøvoll lager elektronisk musikk under navnet Kohib og Olstad spiller hovedsakelig gitar, men også rekke andre ulike instrumenter blant annet i Leagus og Kantona.

– Når man fremfører musikk til film er det lett å glemme at ikke trenger en oppbygning og utvikling på samme måte som når man spiller foran et publikum man får all oppmerksomheten fra, sier Olstad, som har jobbet med å lage filmmusikk flere ganger.

SORT-HVIT: Filmen fra 1925 er naturlig nok en sort-hvit-film, uten tale.

Filmen publikum skal følge med på, er regissør Sergei Eisensteins «Streik» fra 1925. Den omhandler en streik blant fabrikkarbeidere i 1903, før revolusjonen i Russland.

– Hva slags stemning ønsker dere å skape?

– Filmen er mildt sagt mørk, men kul med en god energi. Jeg er en slags «mørkets fyrste» når det kommer til musikken jeg er interessert, sier Sjøvoll og ler.

– Men ja, jeg foretrekker å lage mollstemt musikk. Det kler også denne filmen, sier han.

«Ikke kødd med autoritetene»

For det som utspiller seg er brutalt og flere sekvenser er nokså groteske. Spesielt mot slutten av filmen når militæret angriper de streikende og dette kryssklippes med en scene hvor et storfe slaktes og blodet renner ut.

SOVJET-PLAKAT: Slik så plakaten til Eisensteins film ut. Foto: Promo

– Spesielt da er man glad for at filmen er i svart-hvit for å si det sånn. Med musikken skal vi underbygge stemmingen som allerede ligger der og det er et ufattelig sterkt virkemiddel, sier Sjøvoll og fortsetter:

– Filmen er på et vis en slags autoritær collage som implisitt sier «ikke kødd med autoritetene».

– Også er det ganske bra film. Ofte er det vanskelig å få med seg hva som egentlig er historien i flere av disse stumfilmene, men her er det veldig tydelig hva som utspiller seg.

ØVDE TIL FILMEN: Slik så det ut da Øivind Sjøvoll og Kristian S. Olstad øvde til filmmusikk-konserten onsdag formiddag. Foto: Marianne Lein Moe

Man hører også tydelig at musikerne får med seg sin tolkning av hvordan en fabrikk høres ut, med tunge maskinelle lyder.

– Vi har forsøkt å få fram lyden av makt og lefler litt med hvordan maskinene kan ha hørt ut, forklarer Olstad.

Russiske musikere

Arbeidet med filmen startet i romjula. Da hadde Sjøvoll blitt kontaktet om å være en del av Barents stumfilmprosjekt, som er initiert av TIFF og støttet av Barentssekretariatet. Der inviterer TIFF profesjonelle musikere fra Barentsregionen til å lage ny musikk til en stumfilm.

Sjøvoll visste med engang hvem han ville ha med seg.

– Kristian. Fordi han er jævlig flink og grei, også kan han det her med filmmusikk.

STREIKER: Filmen viser autoritetenes makt i Russland når arbeiderne tyr til streik som virkemiddel.

Videre ble han, gjennom prosjektet, satt i kontakt med de to russiske musikerne Evgeny Popov og Ekaterina Okhaminskaya. De skulle egentlig skulle ha vært til stede under konserten, men av åpenbare årsaker måtte de bli værende hjemme i Russland. De har derfor sendt over sine instrumentale innspillinger til Sjøvoll, som skal implementere dem i filmmusikken.

– Jeg og Kristian så filmen i stillhet sammen og begynte deretter arbeidet med å sette toner sammen. Videre har vi lekt og improvisert masse for å få fram den stemningen vi ønsker til filmen. Det er resultatet man får oppleve under konserten.

Og at det er kaldt – det gjør ingenting.

– Det er en klaustrofobisk film, så det kan faktisk være en fordel at man er ute, sier Sjøvoll.