Ordkunstneren, komponisten og visesangeren Ragnar Olsen har gjennom en lang karriere levert ei rekke flott plater, både alene og sammen med blant andre Boknakaran (Jan Arvid Johansen, Malvin Skulbru og Pål Thorstensen) og med Sverre Kjelsberg. Men i en alder av 70 har han langt fra til hensikt å hvile på laurbærene. Med det ferske albumet «Det va de åran» tar han sin visekunst til nye høyder.

Vi kan begynne med det som er utgangspunktet for tittelen på plata. I 1994 produserte NRK Troms en TV-serie med tittelen «Det var de årene». Ragnar Olsen fikk i oppdrag å skrive en sang til de fire episodene i serien, henholdsvis 1950-åra, 60-åra, 70-åra og 80-tallet. Hans personlige skråblikk på disse tidene er her for første gang spilt inn og utgitt på plate. Og sida tida har gått, har han også føyd til ei nyere vise om 1990-tallet med et symbolfylt murfall i Tyskland og et forestående nytt årtusen.

Disse fem låtene utgjør kjernen i denne utgivelsen. Ragnar Olsen er født i 1950, og dermed blir de også en gjennomgang av hans liv fra en barndom i de optimistiske 50-tallet, en musikalsk oppvåkning i 60-åra, det politisk radikale 70-tallet og 80-tallet hvor pendelen svingte over til markedsliberalismen. Her er også flere tilbakeskuende tekster, som «Min barndoms grønne radio», «Vi venne oss te det» og «Æ sku te Å», men også viser som tar for seg våre verdier («Verdivisa») og som ser mot framtida og de utfordringer som venter oss («Tuvalu» og «Kor skal veien gå»).

Ragnar Olsen har en unik evne til å se historien både hvordan den ble opplevd da hendelsene skjedde og samtidig se tida slik den den framtrer i dagens lys. Her blir det plass til både den samtidige entusiasmen og skeive tilbakeblikk fra ettertida hvor han fra sitt personlige ståsted kan se ting i en større sammenheng. Og det gjør han med tekster hvor observasjonene er presise og med overraskende språkvendinger med plass til både djupt alvor og flott humor.

Det som imidlertid hever kvaliteten på denne utgivelsen i forhold til alt det bra vi har hørt fra Ragnar Olsen fra før, er imidlertid det musikalske. Melodiene er umiskjennelig Ragnar Olsens. Men Tore Bruvolls produksjon og arrangement framført av strålende og vel opplagte musikere gir dem et løft som preger sluttproduktet på en måte som løfter utgivelsen opp til å bli Ragnar Olsens beste (så langt).

Her medvirker i tillegg til Olsen selv en kjerne bestående av Andreas Amundsen på kontrabass, Ole-Jakob Larsen på trommer og ikke minst initiativtakeren til dette plateprosjektet, altmuligmannen Tore Bruvoll, på alle sine elektriske og akustiske gitarer, mandolin, banjo, bass, vaskebrett, trøorgel og andre tangentinstrument.

I tillegg er det låter hvor vi får høre Odd-Arvid Eilertsen på bass, Ola Rokkones på saxofon, Trond Sverre Hanssen på trommer, Julie Alapnes på fele, Steinar Ofsdal på fløyte og Lisa Skoglund med sang. Ellers er Violet Road, Trond Viggo Solås (Hekla Stålstrenga) og Yvonne Kjær hyrt inn for å bidra med koring på et par sanger.

I arrangementene varierer det fra bare Ragnar Olsens sang i kompaniskap med Tore Bruvolls gitarer til tutti hvor de fleste av de nevnte musikerne spiller. Det gir spenstige variasjoner og en fin dynamikk gjennom hele albumet.

Det er bare å gratulere Ragnar Olsen og hans medhjelpere med en høydare innen visesjangeren.