Buktafestivalen har avlyst den årlige festen i Telegrafbukta på grunn av koronapandemien. I stedet har de lansert en plan B utfor Hålogaland Teater. 22-24. juli går Buktafestivalen: Plan B av stabelen.

Feedback presenterer et band/artist hver dag under festivalen. I dag spiller tromsøbandet Blondekant.

Trommeslageren Torkil Giæver (18) og hovedvokal og gitarist Sindre Kjelland (18) er en del av «18-årsfirkløveret» som utgjør bandet Blondekant. De gleder seg stort til å stå på scenen under Buktafestivalen: Plan B.

– Siden vi vant Bukta Battle så var vi en del av plan A av Buktafestivalen, men det er klart at jeg er bare glad for at vi skal spille igjen. Jeg tror det blir bra, men jeg håper at det blir helt fantastisk, sier Kjelland.

– Jeg håper folka som kommer er tent på å høre på musikken vår. Det blir nok ikke like stor folkemengde som det er under vanlige Bukta, men jeg håper de som er der får bra energi og overtenning av å høre oss spille, legger Giæver til.

– Musikken er eksperimentell

Sammen med Giæver og Kjelland er det gitarist Brage Navas og bassist Mikkel Rundberg som utgjør bandet. Gjengen har det ofte vanskelig med å forklare hvilken musikk de faktisk spiller. Men en ting kan de slå fast, og det er at den er eksperimentell.

– Det er veldig vanskelig å kategoriserer musikk, men sjangeren er en slags moderne post-punk. Den er aggressiv og sær, med inspirasjon av post-punk. Det er en bedre beskrivelse på Spotify, sier Sindre og ler litt.

VANSKELIG Å FORKLARE: Bandmedlemmene Torkil Giæver og Sindre Kjelland synes det kan være vanskelig å forklare musikksjangeren de spiller, men beskrivelsen på Spotify synes de passer dem godt. Skjermdump fra Spotify.

Bandet har så langt sluppet en EP, men håper å komme i studio for å produsere et helt album.

– Vi har kanskje planer om å komme i studio, men vi får se litt. Akkurat nå er det litt spenning, men vi har noen baller i lufta. Vi må jo alltid sikte etter å spille mer musikk, og vi har ikke laget et album ennå. Man er ikke et ekte band før man har laget et album, så akkurat nå er vi bare et halvt band.

Fire kjappe med Sindre

– Hva er ditt beste Buktafestival-minne?

– Mitt beste buktaminne er da jeg satt utenfor gjerdet og prøvde å få med meg festivalen for mange år siden. Jeg så ingenting, bare hørte. Og så kan jeg ikke la vær å svare Bukta Battle.

– Hva må du ha på festival?

– Jeg må ha med penger og telefon. Telefon er viktig, det er jo slik jeg finner folk. På festivalen må jeg kjøpe øl, en band t-skjorte og mat.

– Hva har vært det beste og det verste med korona?

– Det verste har jo vært at vi ikke kan ha konserter og festivaler. I tillegg at det har gått så mye utover folk og det er mye jobb-usikkerhet. Det beste har vært at mange har hatt tid til å lage album, det har kommet mange bra album under pandemien.

– Hva er dine topp tre favorittalbum?

– Dette er et sjukt spørsmål. Kan jeg få si topp fem i ingen bestemt rekkefølge?

1. The Beatles «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band». Veldig kreativ og innflytelsesrik plate. Jeg er veldig glad i den plata, min favoritt av The Beatles.

2. Parquet Courts «Wide Awake!». Den er bare så jævlig fet.

3. The Aller Værste «Materialtretthet». En norsk klassiker. Den har vært «shitviktig» i norsk populærmusikk.

4. The Velvet Underground & Nico «The Velvet Underground & Nico». Det er prima, ekstremt viktig musikalsk verk. Ekstremt eksperimentell, men veldig fin og voldelig på samme tid. Det er en dritfet plate.

5. David Bowie «Low». Det er eksperimentell, utrolig vakker og utfordrende. En klassiker. Den har en dualitet med byen Bowie bodde i. Det er en utrolig gjennomført plate. Det e nais å høre på den.

Fire kjappe med Torkil

– Hva er ditt beste Buktafestival-minne?

– Det må være da jeg var på Bukta for alle i 2019, da spilte kompis-bandet Ringo Moon. Det var en sinnsykt bra, energisk og morsom konsert å vitne.

– Hva må du ha på festival?

– Det viktigste jeg må ha med er godt humør, for du kommer ikke langt med dårlig humør. Ha heller overtenning enn undertenning. Etter det så er det å kle seg etter været, sykt kjipt om man bommer på været med klærne. Skal jeg høre på heavy musikk så er øreplugger som sov-i-ro optimalt. Da får jeg inn en god dose av musikken, men berger hørselen.

– Hva har vært det beste og det verste med korona?

– Det beste må ha vært at jeg fikk tid til å gjøre mye forskjellig. Da ting stoppet opp kunne jeg pusle med litt av hvert, og uten press. Det verste var at det var få konserter og giger for oss. Det er jeg sikkert ikke alene om å kjenne på. Jeg har virkelig kjent på en desperasjon om å få spille.

– Hva er dine topp tre favorittalbum?

– Det som er litt artig med meg er at Blondekant er et litt bråkeband, men jeg hører selv mye på jazz.

1. Miles Davies «Kind of blue». Dette er en jazzplate jeg rett og slett beundrer for dens simpelhet og musikalitet.

2. Mathea Nicolaisen «Breathe». Dette er ikke et album, men dette er en låt jeg er forelska i, den går igjen og igjen hos meg. Det er musikkens «pop-sound» som trollbinder meg.

3. Hedda Mae «Introducing: Hedda Mae». Jeg hører på denne EP'en fordi hun lager sabla bra musikk!