Tromsøs Springsteen? Han backes i alle fall av byens E-Street Band!

Med vokalist og låtskriver Tor Thomassen i front, var det tydelig at The Late Great hadde senket skuldrene etter å ha fått plateslippet unnagjort. Festen kunne nå begynne.

Først på scenen var Eline Grønvolls nye trio Longva, som leverte fire finfine låter av det nedpå og nattlige slaget – men denne kvelden tilhørte The Late Great.

Modenhet er sjeldent å anse som noe kompliment innen rocken, men i Thomassens tilfelle passer det godt. Vokalisten skriver bedre låter enn noensinne, og hans smått nervøse fremtoning som frontmann i Vishnu er nå forvandlet til selvtillit og en akkurat passe stor porsjon selvtilfredshet. «Vi skal spille noen hits for dere – eller, de har jo ikke rukket å bli hits helt enda», som han sier med et smil fra scenen.

Låtene hans blander essensen av Bob Dylan anno 1966 med Bruce Springsteen anno 1978 og en dæsj av The Gun Club anno 1982. Vi snakker folk, pop og rock som gjør seg like godt på brune kneiper, som på større scener. På Driv er hovedscenen av skikkelig widescreen-format, som krever artister med pondus og vingespenn. The Late Great har begge deler.

At Thomassen har klart å samle et så hårreisende bra band til å løfte musikken opp og fram, er imponerende i seg selv. Jeg våger påstanden at Ariel Joshua, Ottar Tøllefsen, John Lupton, Stian Grønbech og Erik Nilsson er det beste backingbandet denne byen har sett. Fra rytmeseksjonen og opp, backer de Thomassen som et ungt og sultent E-Street Band.

Kvintetten korer som et sjeldent synkront og velpleid sjømannskor, og når Benjamin Mørk inntar scenen og kaster seg hodestups inn i en høyenergisk tangentduell med Nilsson kliper jeg meg selv i armen. Er det mulig? Ja, det er mulig.

Låtene på bandets debutplate «Songs from the 21st Century» er av en såpass høy klasse, at Thomassen har lagt lista høyt for kvaliteten det kommende materialet bør ha. Derfor er det ekstra kult at tre av kveldens høydepunkter er to nye låter, pluss en helt fantastisk versjon av Townes van Zandts «Two Girls».

Idet tonene fra ekstranummeret «Our Empire» fyller Drivs lokale, virker alle til å være like mette og fornøyde som undertegnede. Beskrivelser som «talentfulle» eller «lovende» passer dårlig i The Late Great sitt tilfelle. Denne konserten var nemlig en maktdemonstrasjon fra et band som allerede er blant landets aller, aller ypperste.