Feedbacks 2016-kavalkade

Dette er Kari Westergaards 10 beste plater

Kari Westergaard er innehaver av Tromsøs eneste platebutikk, Backbeat. Hun plukker ut én vinylutgivelse for oss hver uke, som vi trykker på papirutgaven, avisutgavens analogi til vinyl.

Her er hennes  favorittskiver fra 2016, samtlige av dem trykket på gloriøs vinyl, og er følgelig å få tak i på sjappa hennes.

1. THE BONNEVILLES «Arrow pierce my heart»

 

Grisete, grumsete, glitrende garasjepunkblues servert av to over gjennomsnittet energiske herremenn fra Nord-Irland. Denne skiva sprenger min skala for hva som er tøft.

2. THE MYSTERY LIGHTS «The Mystery Lights»

 

Fantastiske låter spilt av et latterlig bra band som holder garasjerockarven i hevd med stor bravur. Her finnes alle de riktige ulydene og alle de riktige referansene.

3. MARGO PRICE «Midwest farmer’s daughter»

 

Dette er årets countryskive for min del. Jordnært og raffinert, gammeldags og nyskapende på samme tid. Ei nydelig plate fra start til slutt!

4. LARS WINNERBÄCK «Granit och morän»
Jeg elsker Lars Winnerbäck. Jeg elsker stemmen hans, tekstene hans, den slentrende stilen hans og den utpregede svenskheten hans. Han setter ord på så mangt: fra flyktningekrisen til førtiårskrisen, alltid like troverdig, melodiøs og tankevekkende.

5. THE URGES «Time will pass»
Irlands fineste poppsykedeliagruppe har endelig gitt ut sin andre skive, åtte år etter debuten. Melodier og toner som er sterkt 60-tallsinspirert og ganske enkelt skikkelig fengende. Gitarer, sitar, orgel, blåsere… The Urges sparer ikke på noen ting.

6. THERE WILL BE BLOOD «Horns»
En høyst subjektiv anbefaling! I fjor vinter tok dette italienske bandet kontakt og ville at vi skulle gi ut tredjeskiva deres på Blues For The Red Sun-labelen vår. Vi hørte den én gang og bestemte oss for å gjøre nettopP det. Hoftevrikkende italienere med teft for bluesbasert rock, som overbeviste stort under årets Bukta.

7. JACK OBLIVIAN & THE SHEIKS «The lone ranger of love»
Energi på boks! Et strålende album fra denne utømmelige rockkilden. Hva er det i drikkevannet i Memphis? Jeg vil ha litt.

8. TYRANNAMEN «Tyrannamen»
Totalt 25 minutter med superskranglete, hodeløs, stygg og elskelig punkrock. Det er bare så vidt det henger sammen i sømmene. For å få opplevd dem live må man visst reise til Australia. Jeg tror det er verdt turen!

9. JULIA JACKLIN «Don’t let the kids win»
Trivelige og sørgelige låter om en annen; dette er gjennomført nydelig musikk i landskapet pop/country/rock. Glitrende gitarspill og et skikkelig bra band er det perfekte supplement til Julias særegne, klokkerene vokal.

10. NATHANIEL RATELIFF & THE NIGHT SWEATS «A little something more from…»
Første gang jeg hørte denne skiva måtte jeg bare danse jublende og nyforelsket rundt i butikken. For et band! For noen låter! En religiøs opplevelse! Mr Rateliff & co høres ut som et rockeband som spiller soul, og det funker aldeles fabelaktig.

Konserter
Dette er ikke patriotisme. Her reiser man land og strand rundt etter gode konsertopplevelser, og så er det i Nord-Norge det skjer.
1. There Will Be Blood (Bukta-nachspiel på Hålogaland Teater, juli)
2. Monolord (Buktafestivalen, juli)
3. Stefan Sundstrøm (Tranøy fyr, august)


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.