Utvinner enda mer arktisk gull

En sjelden gang melder en blanding av høye forventninger og skepsis seg, i møte med et nytt album. Anneli Dreckers «Revelation For Personal Use», er et slikt tilfelle.
Anneli Drecker gir ut sitt andre album med tekster av Arvid Hanssen. 
        
            (Foto: Ronald Johansen)

Anneli Drecker gir ut sitt andre album med tekster av Arvid Hanssen.  Foto: Ronald Johansen

Denne plata kan betraktes som en oppfølger til Dreckers fortryllende plate «Rock & Straws» fra 2015, da oppskriften er den samme: Dreckers komposisjoner befinner seg i samme musikalske landskap, selv om hun denne gang i større grad holder seg mer «nordpå», og utforsker færre verdenshjørner.

Lyrikken til «vår egen» nordnorske poet, Arvid Hanssen, er også denne gang oversatt til engelsk av Roy-Frode Løvland, og tekstene mister ikke sin originale rikdom etter oversetting til et annet språk – som lett kan skje når natur og omgivelser er sentrale holdepunkter i lyrikken.

Å gjenta en suksess er alltid farlig. Men Anneli Drecker har heldigvis ikke laget den samme plata på nytt. Hun har derimot funnet gull med dette konseptet, og fortsetter naturlig nok utvinningen fra de samme kildene, sammen med mye av det samme mannskapet som instrumenterte hennes forrige album.

«Blue Evening» sørger for en mektig innledning på albumet. NOSO-strykerne utvider låtens vingespenn, og orkesterets bidrag på syv av platas åtte spor gjør musikken enda mer grandios enn på «Rocks & Straws». Lukker man øyene, er det lett å se for seg det vakre landskapet i Hanssens tekster, fra fugleperspektiv. Man kjenner hvilken årstid musikken springer ut fra. Melodiene lukter av hav, og de kraftige arrangementene føles som en skiftende bris mot huden.

«Revelation For Personal Use» er et svært gjennomarbeidet, men ikke overprodusert, verk. Musikken er hovedsakelig utformet ved hjelp av akustiske instrumenter, tilsatt små, energiskapende støt av elektronikk.

Drecker selv viser nok en gang at hun har noen unike evner som vokalist. Hun henter en urkraft fra dypet, men formidler også sårhet med en lavmælt nerve. På «On a Road» vever hun også joik sømløst inn i låten, og bruker støy-elementer for å forsterke villskapen i musikken. Variasjonen og bredden er stor.

Som låtskriver, har artisten fra Tromsø aldri levert bedre enn nå. Komposisjonene forholder seg sjelden til popmusikkens regler, men flyter fritt og uforutsigbart fremover. Resultatet låter naturlig vakkert – og ikke oppkonstruert eller oversminket – som frittstående, små eventyr i et større, samlet kunstverk. Hver enkelt låt inneholder sjeldent mye musikk, men finner alltid veien tilbake til grunntonen, etter noen melodiske omveier.

Anneli Dreckers andre opus med egen musikk i tospann med Arvid Hanssens tekster, er et imponerende stykke arbeid, som gir mye musikalsk nytelse. Dreckers åpenbart personlige forhold til lyrikken, og de sterke melodiene hun underbygger tekstene med, gjør totaliteten personlig også for meg, som lytter. Hun er inspirert, og det smitter! Jeg håper Drecker fortsetter i samme spor, og skjenker oss et «volum tre», om ikke altfor lang tid.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.