På sin forrige plate «Ten Love Songs» satte Sundfør begge bein på dansegulvet, men dette albumet har på mange måter to sider – og ingen av dem hører hjemme på diskoteket.
«Music for People in Trouble» åpnes av to sparsommelig instrumenterte viser, hvor Sundfør har byttet ut synth og trommemaskin med kassegitar og pedal steel. Hun har uttrykt et ønske om å gå tilbake til sitt musikalske utgangspunkt, etter å ha gått lei av preprogrammerte konserter. Å kaste popmusikken på dynga er en herlig djerv avgjørelse, da 31-åringen nå har etablert seg som en publikumsfavoritt i tillegg til kritikeryndling.
U-svingen i den instrumentelle presentasjonen er prov på Sundførs betydelige kapasitet som låtskriver. Hun evner åpenbart å finne soundet som transformerer låtenes energi og emosjonelle variabler på best mulig måte. Dette er allikevel ikke noen typisk singer-songwriter-skive, og Sundfør pluss medprodusent Jørgen Træen her ikke gått for noen enkel noen enkel «soveromsproduksjon».
Utover albumet flørter Sundfør hyppigere med vokaljazzen, der nattlige stemninger fremføres med lun, men selvsikker røst. Albumet er etter sigende inspirert av Sundførs reiser rundt omkring i verden. Dette er dog ikke noen world music-plate, selv om enkelte naturopptak (!) forekommer.
Siste halvdel av albumet har en del i overkant «kunstneriske» passasjer. I noen sekvenser låter det som om Sundfør prøver seg på filmmusikk, og i andre øyeblikk som om hun stemmer pianoet. Nydelige øyeblikk forekommer (selvfølgelig) også her, som «Undercover» – der Sundførs mesterlige vokalprestasjon overgår 99 av 100 soulsangere.
Platas beste låt er allikevel «The Sound of War», hvor både Sundførs stemme og musikk tar spranget fra det tandre og fortryllende – og rett ut i et fossefall der naturkreftene er massive. «Music for People in Trouble» er en ujevn plate, som inneholder låter både i topp- og bunnsjiktet av Susanne Sundførs ti år lange produksjon.
