Bukta-klare The Dwarves er muligens bandet i hele verden (av en viss størrelse) som aller minst oppfyller svigermors drøm-kriteriene.

De lager hard og aggressiv punkrock, skriver tekster som får GG Allin til å fremstå som en døll akademiker, og lager platecovere som er så drøye et samtlige platebutikker i USA pakker dem inn i gråpapir.

Likevel, når man børster bort alt dette utenomsportslige, står vi igjen med et band som i over 20 år har levert noen helt fantastiske skiver med brautende og hard rock.

«Take Back the Night» er, litt etter hvordan man regner (minialbum, samlere og liveskiver holder jeg utenfor), The Dwarves’ tiende studioskive, fire år etter den fine sprettballen, med den brautende tittelen, «The Dwarves Invented Rock & Roll».

Oppskriften er fortsatt den samme; aggressiv og knallhard rock, krydret med infantile låttitler og tekster. Som alltid er det et fint sammenrør av bråkete tullball og noen helt eminente låter, der punkrocken løftes opp bandets fascinerende teft for elementer av pop.

Singelen «Salt Lake City» (fra skiva «The Dwarves Must Die» i 2004) er en av de beste powerpoplåtene i dette århundret, og selv om de ikke har noen som er heeelt der oppe denne gang, inneholder skiva noen skikkelige spretne knallerter.

«Here’s Looking At You» er sannsynligvis en av de beste, harde poplåtene du vil høre i 2018, en låt Eddie Spaghetti og Supersuckers ville være fryktelig stolt av å kalle sin egen. Ett og et halvt minutt med pur, fengende moro.

«Dead in My Dreams» og «Julio» er av samme, ypperlige merke. Sistelåten, «Trace Amounts», kunne vært laget av Matthew Sweet og Teenage Fanclub i methfylla.

Som alltid klarer ikke The Dwarves helt å la være å tulle og tøyse, og noen av låtene blir derfor i overkant masete og ufokuserte, men det er liksom en del av deres DNA, og er således vanskelig å bruke mot dem. Dessuten er det både stramt og tøft, de kan sitt håndverk, og jeg har fortsatt til gode å bli i noe annet enn sprudlende godt humør av denne vidunderlige gjengen.

Men hvorfor et så kjedelig cover? Her er bare det ei lettkledd dame med kilovis av livsfarlig narko foran seg, som hyler, mens en tjukkas sitter i en stol bak henne og vifter med en automatpistol. Slapt til The Dwarves å være, ass.

Man kan saktens spørre seg om det er en sellout, at de begynner å bli feige og bløte på sine gamle dager. På den andre siden, hvem blir ikke dét? Gleder meg likevel fortsatt akkurat like mye til å se dem live.

For en elskelig gjeng. Måtte det bli ti skiver til.

THE DWARVES «Take Back the Night» (Burger Records)