Sliter med å feste seg helt

Album nummer to fra byens fjonge solskinnsgutter er endelig ute, kun 10 måneder etter debuten.
 
        
            (Foto: Terje Arntsen)

  Foto: Terje Arntsen

«Det kjennes ut som de fortsatt har flere gir inne, at dette bare er den forlokkende starten på noe som kan bli enda bedre», skrev vi da bandet slapp debuten sin for et knapt år siden.

Etter dette har Sunshine Reverberation bare peisa på, spilt på festivaler, turnert rundt og laget ny musikk. At det bare går ett år mellom hver skive, særlig fra et ferskt band, er svært gledelig. Krot ned ideene, spill inn, gi ut, kom dere videre. Digger det. Der er det mange som har mye å lære.

Debuten var et friskt pust av en utgivelse, ikke minst sett med tromsøøyne. Etter The Considerate Lovers og Thee Mono Sapiens – av vidt forskjellige grunner – abdiserte fra byens garasjerockscene, fylte Sunshine Reverberation tomrommet med bravur.

De fortsetter der de slapp, med et rufsete og skranglete sound, ei perfekt innpakning for bandets puristiske, musikalske smeltedigel mellom sekstitallspsychedelia og neogarasje. Det er i grunnen ikke så smalt som det muligens høres ut som, for dette er i grunnen bare en flott avart av klassisk, gitarbasert rock’n’roll.

Debuten var perfekt balansert mellom kontante og fengende enkeltspor, og mer monotone låter, der syregitarer og psychedelia manet og kvernet frem stemninger og kontrollert kaos.

På oppfølgeren er det mindre av det første og mer av det siste. I mitt univers er ikke dette en styrke. For disse gutta har solid dreis på begge deler, og det er nettopp i spennet mellom egne ytterpunkter de treffer best.

For det låter unektelig helt supert, men form og innhold står dessverre ikke helt i balanse denne gangen. Noen unntak er det selvsagt.

De spretne låtene «You» og «I Can’t Remember» er svært hektende, og «Pink» høres ut som et fjongt blandingsprodukt av sekstitallsnuggets og den melodiøse utgaven av The Velvet Underground. Alle disse låtene kommer for øvrig på rappen, på det som blir platas B-side.

Alt i alt en gledelig lytteopplevelse, men selv etter mange runders gjennomgang er det for få låter som evner å sette seg fast, slik debuten klarte på få forsøk. Så er det bare å håpe at de fortsetter i samme tempo, skriver mer og bedre låter og er tilbake med ny skive før påsken 2019.


 


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.