På utgivelsen «Det va nære på» hører vi en av landsdelens flotteste og mest spennende folkemusikkutøvere, som våger å gå litt nye veier, strekker sjangergrenser og åpner opp sitt uttrykk uten å gå på akkord med tradisjonene.

Da Susanne Lundeng ga ut sitt forrige album, den kvadruple utgivelsen med nordlandsslåtter, som også ga henne Spellemannprisen, var det soloartisten og felespilleren Lundeng vi møtte. Med «Det va nære på» er hun tilbake med band, med musikerne Bjørn Andor Drage (tangenter), Arnfinn Bergrabb (trommer) og Are Simonsen (lyd/elektronikk).

Selv om det hele tida er Susanne Lundeng som befinner seg i sentrum av musikken, bidrar så absolutt hennes medmusikere til albumet.

De tilfører musikken spennende detaljer, nyanser og ikke minst med å gi både enkeltlåter og albumet som helhet en virkelig flott dynamikk.

Her er både det nedtona, såre og melankolske, men også det drivende, ekspressive og skikkelig rock. Ikke minst finner vi det sistnevnte i de to lange låtene «Nattmorran» (10.33) og «Du vil overleve» (9.49) hvor Lundengs nordnorske dialekt i felespillet blandes med mer langveisfarende språk både geografisk og tidsmessig. Her tilføres musikken elementer jeg forbinder med 1970-tallets progrock og symphrock.

Dette bidrar så avgjort til å gjøre «Det va nære på» til noe mer enn det vi tidligere har hørt i Lundengs platekarriere som strekker seg helt tilbake til debuten med «Havella» i 1991.

Nytt er det også at Susanne Lundeng har skrevet og synger egne tekster. Ord om det nære i livet, om nyanser, raushet, og som albumtittelen kan antyde, det som nesten lykkes eller det som gikk så vidt det var. I tillegg til felas fire strenger, har Susanne Lundeng fått en til å spille på.

LUNDENG: Susanne Lundeng har flere strenger å spille på enn de fire hun har på fela.Foto: Guri Dahl Foto: Guri Dahl